Nynorskordboka
snoke
snoka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snokaå snoke | snokar | snoka | har snoka | snok!snoka!snoke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snoka + substantiv | snoka + substantiv | den/det snoka + substantiv | snoka + substantiv | snokande |
Opphav
samanheng med snakeTyding og bruk
- ta seg fram lydlaust på leiting etter noko;
Døme
- gå og snoke og grave
- i overført tyding: leite etter noko utan å bli oppdaga
Døme
- snoke rundt i leilegheita;
- snoke etter opplysningar i eit datasystem