Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
39 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

kime 2

verb

Opphav

fra engelsk , av cymbal

Betydning og bruk

  1. ringe med (kirke)klokke med raske slag, slik at lyden går i ett
    Eksempel
    • kirkeklokkene kimte jula inn
  2. ringe sterkt og vedvarende
    Eksempel
    • dørklokka kimte
Artikkelside

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. spire, plantefoster i frø;
  2. i overført betydning: spire (1, 1);
    Eksempel
    • i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye
Artikkelside

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    • sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    • utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    • sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    • vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside

anlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Anlage ‘det å legge på’

Betydning og bruk

  1. virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
    Eksempel
    • arbeide på anlegg
  2. noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
    Eksempel
    • det elektriske anlegget i huset;
    • anlegget for gjenvinning
  3. Eksempel
    • parker og grønne anlegg
  4. det å legge et skytevåpen i stilling;
    støtte som et skytevåpen hviler på
    Eksempel
    • skyte med anlegg
  5. spire, kime til utvikling;
    Eksempel
    • naturlige anlegg;
    • ha medfødte anlegg for noe;
    • ha gode anlegg for språk
Artikkelside

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði; av gro

Betydning og bruk

  1. begynnelse på plante når det spirer, særlig på korn og poteter;
    spire, brodd
    Eksempel
    • plukke groene av potetene
  3. Eksempel
    • om våren er det mye groe i sjøen
  4. begynnende planteliv om våren, særlig spirende gress
Artikkelside

groevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne kime i plante har til å gro
Artikkelside

fullkorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mel eller kornblanding av hele korn, inkludert kli og kime (1, 1)
Artikkelside

frøkjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indre del (kime og hvite) i frø
Artikkelside

kimplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kime (1

Betydning og bruk

plante i første utviklingstrinn etter fullbyrdet befruktning;
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

kime 2

kima

verb

Opphav

frå engelsk , av cymbal

Tyding og bruk

  1. ringje med (kyrkje)klokke med snøgge slag, slik at lyden går i eitt
  2. ringje jamt (og kraftig)
    Døme
    • telefonen kimar
Artikkelside

kime 3

kima

verb

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg
Artikkelside

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lite planteanlegg i dvaletilstand i frøet;
  2. i overført tyding: spire (1, 2);
    Døme
    • her ligg kimen til løysinga
Artikkelside

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda
Artikkelside

kipe 2

kipa

verb

Opphav

samanheng med kime (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • kipe seg
    vere kåt
Artikkelside

kimse

kimsa

verb

Opphav

truleg av kime (3

Tyding og bruk

slengje med hovudet, kaste med nakken

Faste uttrykk

  • kimse av
    syne at ein ikkje bryr seg om;
    vanvørde
    • ein skal ikkje kimse av sunn fornuft;
    • kjensler skal ein aldri kimse av
Artikkelside

gneiste 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Tyding og bruk

  1. brennande eller lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
    Døme
    • det fyk gneistar frå bålet;
    • det sprutar gneistar frå vognhjulet;
    • elektrisk gneiste
  2. sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling;
    Døme
    • mangle gneisten
  3. byrjing til vekst eller utvikling;
    Døme
    • gneistane til fridom
  4. svakt teikn;
    Døme
    • det finst ikkje ein gneiste av von

Faste uttrykk

  • slå gneistar
    • sende ut gneistar
      • hamaren slo gneistar
    • stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
      • det slo gneistar mellom dei;
      • han skreiv så det slo gneistar
  • sprute gneistar
    • sende ut gneistar
      • det spruta gneistar frå toget
    • syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
      • han spruta gneistar av sinne;
      • det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside

frø 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Tyding og bruk

  1. (liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante;
    frøemne som er omlaga etter frøinga
    Døme
    • planta utviklar frø
  2. Døme
    • det første frøet til fridom
  3. ung skapning som er spire til noko;
    yngel, barn, ungdom
    Døme
    • eit ungt, lite frø

Faste uttrykk

  • gå i frø
    • lage frø (og blomstre av)
    • i overført tyding, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
      • innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
  • setje frø
    frø seg og øksle
Artikkelside

kimsekk

substantiv hankjønn

Opphav

av kime (1

Tyding og bruk

holrom i frøemnet hos dekkfrøa planter
Artikkelside

kimplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av kime (1

Tyding og bruk

ung plante som veks opp frå frø;
Artikkelside
Side 1 av 3