Nynorskordboka
kimse
kimsa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kimsaå kimse | kimsar | kimsa | har kimsa | kims!kimsa!kimse! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | den/det kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | kimsande |
Opphav
truleg av kime (3Tyding og bruk
slengje med hovudet, kaste med nakken
Faste uttrykk
- kimse avsyne at ein ikkje bryr seg om;
vanvørde- ein skal ikkje kimse av sunn fornuft;
- kjensler skal ein aldri kimse av