Artikkelside

Nynorskordboka

kime 3

kima

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kimaå kimekimarkimahar kimakim!kima!kime!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
kima + substantivkima + substantivden/det kima + substantivkima + substantivkimande

Opphav

samanheng med keiv

Tyding og bruk

rugge, vrikke seg;
kjæte seg