Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 527 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Betydning og bruk

tilbake til samme sted
Eksempel
- komme hjem igjen etter en reise;
- kom snart igjen!
tilbake på samme sted
Eksempel
- holde igjen;
- la paraplyen ligge igjen hjemme;
- han lever igjen etter at kona døde
på ny
Eksempel
- begynne på skolen igjen etter ferien;
- gjøre noe om igjen;
- er du nå der igjen?
brukt om forhold eller tilstand som er slutt eller blir opprettet på ny
Eksempel
- finne noe igjen;
- foten ble fort bra igjen;
- bygge huset opp igjen
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og lignende
Eksempel
- smelle igjen døra;
- lukk igjen vinduet!
- knytte igjen sekken;
- skisporene føk fort igjen
brukt for å angi at noe er latt tilbake eller er til rest
Eksempel
- ha noe igjen for bryet;
- dette skal du få igjen for!
- det er litt igjen på flaska

Faste uttrykk

igjen og igjen
på nytt og på nytt;
om igjen og om igjen
de gjorde den samme feilen igjen og igjen
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år

Artikkelside

spøkelse

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

overnaturlig, menneskelignende skikkelse som forestiller en person som går igjen etter døden;
gjenferd, gjenganger
Eksempel
- være redd for spøkelser
noe uhyggelig eller truende
Eksempel
- hungersnødens spøkelse

Faste uttrykk

se spøkelser ved høylys dag
være redd uten grunn

Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

opptre som spøkelse;
gå igjen;
skrømte
Eksempel
- det spøker der i huset;
- den døde spøker der om nettene
være til stede;
dukke opp
Eksempel
- noe spøker i tankene
drive med spøk;
ikke mene alvor;
skjemte, fjase, tulle
Eksempel
- de spøkte og lo

Faste uttrykk

ikke til å spøke med
ikke god å komme ut for
spøke for
være fare for;
se stygt ut
det begynner å spøke for kornhøsten i år

Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (

Betydning og bruk

sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
språkfølelse
Eksempel
- lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
Eksempel
- innlæreren har et godt språkøre

Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (

Betydning og bruk

i god fysisk form;
sterk, spretten, spenstig
Eksempel
- han var sprekere i sin ungdom;
- være sprek for alderen
- brukt som adverb:
  det var sprekt gjort
ved god helse;
frisk
Eksempel
- jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
kraftig og rask
Eksempel
- en sportslig og sprek familiebil

Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
Eksempel
- sitte på en stol;
- katten sitter ute på trappa;
- sitte til hest
sette seg
Eksempel
- vil du ikke sitte?
være plassert
Eksempel
- sitte øverst ved bordet
være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
Eksempel
- sitte og arbeide
stå rolig, være i hvilestilling
Eksempel
- hønene sitter på vaglet;
- fuglene satt i rekker på telefonledningene;
- det sitter en flue i taket
bo, befinne seg, være
Eksempel
- hun satt på gården så lenge hun levde;
- sitte i fengsel;
- han sitter hjemme hele dagen;
- hun satt igjen med mange barn;
- nå sitter du der, i klemma;
- det sitter et godt hode på henne;
- nøkkelen sitter i låsen;
- lua satt på snei
være fast
Eksempel
- slå i en spiker så den sitter;
- sykdommen satt lenge i;
- jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
utøve en viss virksomhet
Eksempel
- sitte med makten;
- sitte på Stortinget;
- sitte i en komité;
- sitte i billettluka
- brukt som adjektiv:
  den sittende regjering
ha rett størrelse;
passe
Eksempel
- dressen sitter som støpt
slite ved sitting
Eksempel
- sitte hull på buksa;
- sitte ned en sofa

Faste uttrykk

sitte ... i det
være i en viss økonomisk situasjon
hun sitter godt i det;
familen satt dårlig i det
sitte i hell
stadig ha hell med seg
sitte igjen
måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
sitte inne
være i fengsel
sitte langt inne
være vanskelig å oppnå
seieren satt langt inne
sitte med
ha eller disponere noe
sitte med armene i kors
forholde seg passiv
sitte modell
posere
sitte ned
sette seg
sitte oppe
være våken om natta
sitte på
- sitte inne med, ha
- tviholde på noe
- få skyss
sitte som et skudd
passe perfekt;
være en fulltreffer
kjolen sitter som et skudd;
forestillingen satt som et skudd

Artikkelside

sisyfosarbeid

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet Sisyfos, sagnkonge i det gamle Korint, som i underverdenen måtte rulle en stein opp en fjellside, men steinen rullet ned igjen hver gang når han var nesten oppe

Betydning og bruk

tungt, endeløst og forgjeves arbeid

Artikkelside

sisten

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av sist (

Betydning og bruk

sistemann i lek
Eksempel
- bli sisten
barnelek der det gjelder å nå igjen en deltaker og gi hen et slag idet en roper ‘sisten!’
Eksempel
- gi en sisten

Artikkelside

utplukket, utplukka

adjektiv

Betydning og bruk

utvalgt eller plukket ut som det eller den beste
Eksempel
- være spesielt utplukket til vervet
heller lite igjen av;
nesten tom
Eksempel
- det var temmelig utplukket på slutten av salget;
- varelageret er ganske utplukket

Artikkelside

utenpåskrift, utapåskrift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

skrift utenpå bok, konvolutt, dokument eller lignende

Eksempel

han kjente ikke igjen utenpåskriften på brevet

Artikkelside

Nynorskordboka 154 oppslagsord

igjen

adverb

Opphav

jamfør norrønt í gegn ‘imot’

Tyding og bruk

tilbake til same staden;
att (2)
Døme
- kome heim igjen;
- kom snart igjen!
tilbake på same staden;
att (3)
Døme
- halde igjen;
- ho lever igjen etter at mannen døydde;
- etle igjen noko;
- bli verande igjen
på ny;
att (5)
Døme
- byrje på skulen igjen;
- gjere noko om igjen
brukt om tilhøve eller tilstand som er slutt eller blir oppretta på nytt;
att (6)
Døme
- få igjen noko ein har lånt vekk;
- byggje kyrkja opp igjen etter brannen;
- finne igjen noko ein har mista;
- friskne til igjen;
- kjenne igjen ein gammal klassekamerat
brukt i uttrykk for å lukke, fylle og liknande;
att (7)
Døme
- lat igjen døra!
- knyt igjen sekken!
- skispora fauk fort igjen
brukt for å vise at noko er gjeve som vederlag, er late tilbake eller er til rest;
att (8)
Døme
- ha noko igjen for bryet;
- dette skal du ha igjen!
- det er litt igjen i flaska

Faste uttrykk

igjen og igjen
gong på gong;
opp att og opp att
dei gjorde den same feilen igjen og igjen
sitje igjen
bli tilbake etter skuletid som straff
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa

Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livleg’; samanheng med sprake (

Tyding og bruk

i god fysisk form;
spretten, sterk, spenstig
Døme
- han var sprekare da han var ung;
- ho er sprek for alderen
- brukt som adverb:
  det var sprekt gjort
med god helse;
frisk
Døme
- eg var sjuk, men er sprek igjen no
kraftig og rask
Døme
- ein sprek sportsbil

Artikkelside

sitje igjen

Tyding og bruk

måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;

sitje att;

Sjå: igjen, sitje

Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
Døme
- sitje på ein stol;
- katten sit ute på trappa
setje seg
Døme
- vil du ikkje sitje?
vere plassert
Døme
- sitje øvst ved bordet
vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
Døme
- sitje og arbeide
stå roleg, vere i kvilestilling
Døme
- hønene sit på vaglet;
- det sat ei fluge i taket
bu, opphalde seg, vere
Døme
- sitje att med mange barn;
- sitje i fengsel;
- nøkkelen sat i låsen;
- redsla sat i han;
- han sat heime heile dagen;
- ho sat på garden så lenge ho levde;
- lua sat på snei;
- det sit eit godt hovud på den guten
vere fast
Døme
- slå i ein spikar så han sit;
- sjukdomen sat lenge i;
- ha mistanken sitjande på seg
stå føre ei viss verksemd
Døme
- sitje i billettluka;
- sitje i ei nemnd;
- sitje med makta;
- sitje på Stortinget
- brukt som adjektiv:
  den sitjande regjeringa
ha rett storleik;
høve, passe
Døme
- dressen sit som støypt
slite med jamn bruk
Døme
- sitje hol i buksebaken;
- sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

sitje ... i det
vere i ei viss økonomisk stode
han sit godt i det;
familien sat svært dårleg i det
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje igjen
sitje igjen
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
sitje att
sitje inne
vere i fengsel
sitje langt inne
vere vanskeleg å oppnå
sigeren sat langt inne
sitje med
ha eller disponere noko
sitje med armane i kross
vere passiv
sitje modell
posere (2)
sitje ned
setje seg ned
sitje oppe
vere oppe om natta
sitje på
- sitje inne med, ha
- tvihlade på noko
- få skyss
sitje som eit skot
passe perfekt;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot;
musikken sat som eit skot

Artikkelside

attfylt

adjektiv

Tyding og bruk

som er fylt igjen

Døme

veggrøftene er attfylte og asfalterte

Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (

Tyding og bruk

oppfatte med auga;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
- eg ser ikkje uten brillar;
- kan du sjå hunden der borte?
- brått såg eg noko på vegen framfor meg;
- ho såg seg sjølv i spegelen;
- eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot;
kike (1, stire
Døme
- sjå der, no regnar det;
- dei ser ein film;
- har du sett intervjuet i avisa?
- ho såg gjennom vindauget
forstå (1), skjøne;
innsjå
Døme
- han kunne ikkje sjå problemet;
- ho er rik, kan du vel sjå;
- der ser du korleis det går;
- så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare;
finne (5, 1), oppdage;
kome fram til
Døme
- vi får sjå korleis det går;
- denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
- vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
- eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
- du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til;
vise forståing for, anerkjenne (3)
Døme
- leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
- ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
- ein god lærar ser elevane sine
vilje (2, 1), ynskje (1);
føretrekkje
Døme
- eg ser helst at du går;
- dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med;
treffe (1), møte
Døme
- dei såg kvarandre ofte;
- når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
- stort sett er folk hyggelege;
- samla sett er resultata betre i år;
- han ser alltid ting på sin eigen måte;
- isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
- han såg seg sjølv som ein helt;
- generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
- la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til;
ikkje rekne med;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd;
tenkje nærmare over;
avvente
vi ser an situasjonen;
vi såg det an nokre dagar;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
lat oss sjå vêret an først;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
- passe på nokon eller noko
  eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
  ho ser etter tantebarna sine i helga
- leite etter nokon eller noko
  eg ser etter fjernkontrollen;
  vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort);
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
- granske, undersøke;
  vurdere
  advokaten skal sjå på saka;
  dette er noko vi må sjå nøye på
- kaste eit blikk på;
  ta i augesyn
  vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
  han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
- leite etter noko eller nokon
  dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
  ho ser seg omkring etter brillene
- kike rundt seg
  dei ser seg om på det nye kontoret
- reise rundt
  han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
- passe på;
  ha tilsyn med, syte for
  eg ser til dyra;
  du må sjå til at gjestene får mat
- ta fatt på;
  setje i gang med
  no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning;
framstå (2)
han ser flott ut i den dressen;
du ser friskare ut i dag;
det ser ut som vi kan dra no;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
- gje inntrykk av;
  likne
  han ser ut som ein liten engel;
  ho ser ut til å more seg
- gje grunn til å tru at noko vil skje
  det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

Artikkelside

fornye

fornya

verb

Opphav

av for- ( og ny (

Tyding og bruk

gjere ny att;
nye opp att;
skifte ut med nytt
Døme
- fornye kjøkenet;
- fornye datamaskina
- brukt som adjektiv:
  etter fornya vurdering;
  med fornya styrke gjekk dei på;
  sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt;
gjere gyldig vidare;
forlengje
Døme
- fornye ein kjennskap;
- fornye ein kontrakt;
- passet må fornyast kvart tiande år

Faste uttrykk

fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren;
miste evna til å fornye seg;
bli tvinga til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong

Artikkelside

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

kaste eller sparke hardt og målretta;
dryle (1)
Døme
- han druste ballen opp i vinkelen;
- druse til broren sin
slå eller sparke hardt;
støyte (1);
dryle (2)
Døme
- druse til ballen
falle tungt;
dumpe (1, 1), deise (1)
Døme
- druse i bakken;
- i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
storme fram;
ruse (3, 1), styrte (3);
peise (1, 2) på
Døme
- vi druser i veg;
- bandet druste til med ein god gammal slager
drysse (1) drjose
Døme
- det druste halm ned på henne;
- glitteret druste ned på papiret

Artikkelside

spikre

spikra

verb

Opphav

av spikar

Tyding og bruk

feste med spikar;
slå i spikar
Døme
- spikre fast ei fjøl;
- spikre igjen ei dør;
- ho spikrar saman ei kasse;
- dei hamra og spikra
i overført tyding: fastleggje
Døme
- spikre ei avtale;
- programmet for arrangementet er spikra

Faste uttrykk

sitje/stå som spikra
- sitje fast;
  stå heilt urørleg
  vindauget sat som spikra;
  ho står som spikra i døropninga
- vere festa i minnet
  opplevingane frå krigen sit som spikra

Artikkelside

ålreit, all right

adjektiv

Uttale

åˊlræit eller ålˊrait

Opphav

frå engelsk ‘heilt rett’

Tyding og bruk

heilt i orden
Døme
- det er ålreit å bu her
om person: grei, påliteleg
Døme
- ein ålreit fyr
brukt som interjeksjon: ja vel, ok
Døme
- ålreit, kom igjen!

Artikkelside

Resultater per side: