Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
30 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
bråkete
,
bråket
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som bråker (mye)
;
larmende
Eksempel
en bråkete maskin
;
en
bråkete
klasse
Artikkelside
bråke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
bryte sund agner av lin
eller
hamp på
bråk
(
1
I)
Artikkelside
bråke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
brake
(
2
II)
Betydning og bruk
lage
bråk
(
2
II
, 1)
;
ståke
(1)
Eksempel
hold opp å bråke sånn!
motorsykler
bråker
lage
bråk
(
2
II
, 2)
Eksempel
det er ingenting å
bråke
for
Artikkelside
bråk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bråke
(
2
II)
Betydning og bruk
ståk
,
oppstyr
;
leven
(1)
Eksempel
høre
bråket
fra gata
;
hold opp med det
bråket
!
han var beruset og laget bråk
vanske
,
trøbbel
Eksempel
det er ikke noe å lage
bråk
for
;
gjør du det, får du
bråk
;
det blir bråk om det nye direktivet
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
(
1
I)
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær
;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til
;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg
;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
ha ansvaret for
elevene på tredje trinn står for underholdningen
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
presentere seg på en viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
gi inntrykk av å være
;
virke
(
2
II
, 5)
dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et
forhold
(3)
til
de har stått i med hverandre lenge nå
;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra
eller
være uenig med
;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt
eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til
;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det
;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Betydning og bruk
brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
maten står på bordet
;
sette seg på benken
;
ligge på sofaen
;
lese på senga
;
bildet henger på veggen
;
stå på en liste
;
få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
det er kaffe på kanna
;
ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
bo på landet
;
være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
bo på Senja
;
sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
gå på kino
;
begynne på skolen
;
være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
stå på beina
;
vaske seg på hendene
;
ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
gå på ski
;
sette seg på sykkelen
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
taket på huset
;
bladene på planten
;
butikken på hjørnet
;
enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
høyden på bygget
;
fargen på veggen
;
størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
gleden er på min side
;
ta på seg et oppdrag
;
føle noe på seg
;
hilse på noen
;
være kyndig på flere felter
;
holde seg på et høyt nivå
;
du må høre på meg
;
vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
på slaget fem
;
midt på dagen
;
på sine gamle dager
;
gjøre noe på en time
;
de har ikke vunnet en kamp på år og dag
;
jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke
;
etter
(
2
II
, 8)
Eksempel
gang på gang
;
tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
på egen bekostning
;
be noen på middag
;
være på flukt
;
klare seg på et vis
;
spille på et instrument
;
ta fisk på garn
;
kjøre på høygir
;
kreve husleie på forskudd
;
lese bøker på engelsk
;
spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
god på smak
;
på godt og vondt
;
er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
gå på bensin
;
konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
en fisk på 2 kg
;
en regning på 100 kr
;
en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
løfte på hatten
;
gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen
;
mot
Eksempel
rope på noen
;
se på tv
;
de titter på hverandre
brukt som
verbalpartikkel
Eksempel
drive på med noe
;
det fryser på
;
det stod ikke lenge på
;
det tok hardt på
;
skru på lyset
;
slå på radioen
;
kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
kle på seg
;
ha på seg varme klær
;
la vente på seg
;
hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
lyset er på
;
tv-en står på
Faste uttrykk
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien
;
tidligere, før
beregne noe på
forhånd
;
det kunne jeg ha sagt deg på
forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av
;
forkortet
pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på
langs
;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå
;
på skakke
stolpene står på skjeve
på uheldig og uønsket måte
alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg
;
alt går på
tverke
i dag
stå på
hende, foregå
hva er det som står på her?
bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i
;
jobbe hardt
de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
;
hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
allr
Betydning og bruk
hel, uten unntak
;
i fullt omfang
Eksempel
bruke
all
fritiden sin på idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldrene
;
det er tydelig for
all
verden
;
spise opp
all
maten
;
i
all
framtid
;
i all evighet
;
all slags folk
;
han forstod ikke alt de sa
;
hun har vært konservativ all sin tid
;
i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
være lei av alt bråket
;
hvorfor alt dette oppstyret?
la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
med
all
mulig velvilje
;
i
all
hast
;
det er
all
grunn til bekymring
hva som helst
;
enhver form for
Eksempel
all mat er ikke like god
;
alle ting fikk større betydning
;
alt håp er ute
;
det går over all forstand
hver eneste
;
hver og en
Eksempel
ikke
alle
dager er like
;
alle
mann på dekk!
slik har det vært gjort i alle år
;
det er på
alle
måter et godt tilbud
;
se en sak fra alle sider
brukt som substantiv:
alle
og enhver
;
alles
øyne hvilte på henne
;
alle må registrere seg
brukt som substantiv i
nøytrum
entall
:
allting
(
2
II)
;
det hele
;
det eneste
Eksempel
alt er ikke sagt i denne saken
;
alt var bedre før
;
ikke for alt i verden!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det rareste av alt
;
være med på alt som er gøy
;
musikken betyr alt for ham
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
vi sprang alt det vi orket
;
de gjorde alt de kunne
Faste uttrykk
all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele
;
alt mulig
;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting ble bedre etterpå
;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp
;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med
;
avhengig av
alt etter forholdene
;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele
;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd
;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele
;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte
;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all
korthet
ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte
;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle
;
betale én gang for alle
Artikkelside
vettskremme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skremme fra sans og samling
Eksempel
la seg vettskremme av fugleinfluensaen
;
bli vettskremt av alt bråket
brukt som adjektiv:
en vettskremt unge
Artikkelside
ør
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǿrr
Betydning og bruk
fortumlet, svimmel
Eksempel
være ør i hodet av alt bråket
Artikkelside
vanvittig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er fra vettet
;
gal
(
2
II
, 1)
Eksempel
bli
vanvittig
av alt bråket
brukt som substantiv:
skrike som en
vanvittig
meningsløs
,
sinnssvak
Eksempel
en
vanvittig
påstand
brukt som
forsterkende
adverb: svært
Eksempel
være vanvittig forelsket
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
bråk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bråke
(
2
II)
Tyding og bruk
støy,
ståk
(1)
;
leven
(1)
Døme
høyre bråket frå flya
;
det er bråk i klasserommet
;
ein full mann laga bråk
vanske
(
1
I)
,
trøbbel
Døme
det er ingenting å lage slikt bråk for
;
no blir det bråk om jordbruksoppgjeret
Artikkelside
stige
2
II
stiga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíga
Tyding og bruk
flytte seg med eitt
eller
fleire steg
Døme
stige varsamt
;
stige av sykkelen
;
stige til hest
;
stige i land
;
ver så god, stig inn
;
ho stig opp på talarstolen
;
dei steig over gjerdet
gå oppover
;
bli høgare
Døme
stige til vêrs
;
temperaturen stig
;
vegen stig bratt oppover
;
havnivået har stige med fleire centimeter
auke, vekse
Døme
stige i verdi
;
prisane stig
;
bråket steig og steig
brukt som adjektiv:
i stigande grad
Faste uttrykk
stige fram
dukke opp
;
vise seg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside
all
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
allr
Tyding og bruk
heil, utan unntak
;
i fullt omfang
Døme
bruke all fritida til idrett
;
få alt høyet i hus
;
få med alle foreldra
;
det er tydeleg for all verda
;
ete opp all maten
;
i all framtid
;
all slags folk
;
han forstod ikkje alt dei sa
;
ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
vere lei av alt bråket
;
kvifor alt dette oppstyret?
lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
med all mogleg velvilje
;
i all hast
;
det er all grunn til å nekte
kva som helst
;
kvar einaste form for
Døme
all mat er ikkje like god
;
alle ting
–
allting
;
all von er ute
;
det går over all forstand
;
over all forventing
kvar einaste
;
kvar og ein
Døme
ein gong for alle
;
ikkje alle dagar er like
;
alle mann på dekk!
slik har det vore gjort i alle år
;
det er eit godt tilbod på alle måtar
;
sjå ei sak frå alle sider
brukt som substantiv
alle må registrere seg
;
alle var der
slutt
(
2
II)
,
forbi
Døme
dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum
eintal
:
allting
(
2
II)
;
det heile
;
det einaste
Døme
alt er ikkje sagt i denne saka
;
alt var betre før
;
ikkje for alt i verda!
alt vel!
alt i orden
;
alt eller ingenting
;
det raraste av alt
;
vere med på alt som er gøy
;
fotballen er alt for henne
;
det var alt for i dag
;
alt som var igjen
kollektivt
om folk
alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
vi sprang alt det vi orka
;
dei gjorde alt dei kunne
Faste uttrykk
all igjennom
heilt ut
;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile
;
alt mogleg;
jamfør
allting
(
2
II)
han styrer med all ting her
;
all ting vart slik som dei ønskte seg
;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal)
;
dei som er rekna med
dei kom, alle saman
;
kjære alle saman!
alle slag
så mange
eller
fleire sortar enn ventande
;
all
slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile
;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde
;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile
;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman
;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
uanfekta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
bokmål
Tyding og bruk
som ikkje lét seg forstyrre eller påverke
;
upåverka
Døme
vere uanfekta av bråket
brukt som adverb:
tusle uanfekta forbi
Artikkelside
ør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿrr
Tyding og bruk
fortumla, svimmel, øren
Døme
bli ør i hovudet av alt bråket
galen, vitlaus
Døme
han er reint ør etter henne
Artikkelside
upåverka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er prega eller påverka (av noko)
Døme
vere upåverka av bråket
;
upåverka natur
ikkje
påverka
;
edru
Døme
i upåverka tilstand
Artikkelside
vanvitig
,
vanvitug
,
vanvettig
,
vanvettug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er frå vitet
;
galen
(1)
Døme
bli vanvitig av alt bråket
brukt som substantiv:
skrike som vanvitige
toskete
,
meiningslaus
Døme
ein vanvitig påstand
brukt som forsterkande adverb: svært
Døme
vi gler oss vanvitig mykje
Artikkelside
uverande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje verande
Døme
der er det uverande (på grunn av varmen, bråket)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100