Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

våryr

adjektiv

Betydning og bruk

yr og ivrig (av våren);
Eksempel
  • våryre lam;
  • våryre ungdommer
Artikkelside

snøyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fint snøfall;
jamfør yr (1
Artikkelside

kipen

adjektiv

Opphav

beslektet med nynorsk kipe ‘hoppe, vimse’; beslektet med kippe (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • være glad og kipen
Artikkelside

yreregn, yrregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svært fint regn;
Artikkelside

værvarslingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (offentlig) institusjon som lager og sender ut værvarsler
  2. tjeneste (7) som gjør værvarsler tilgjengelige for allmennheten
    Eksempel
    • værvarslingstjenesten Yr
Artikkelside

tåkeyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yr (1 ut av tåka;
Artikkelside

yrhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være yr (3;
løssluppen livsglede
Artikkelside

yre 1

verb

Opphav

norrønt ýra

Betydning og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Eksempel
    • det yrer ute
  2. snø fint og tett
Artikkelside

yr 3

adjektiv

Betydning og bruk

oppspilt, fortumlet
Eksempel
  • være yr av glede;
  • være yr og vill
Artikkelside

yr 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av yre (1

Betydning og bruk

  1. tett nedbør med ørsmå regndråper;
    jamfør regnyr
    Eksempel
    • det er spådd tåke, regn og yr
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

våryr

adjektiv

Tyding og bruk

yr og ivrig (av våren);
Døme
  • små våryre lam;
  • ei våryr stemning
Artikkelside

snøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fint snøfall;
Artikkelside

yrje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn
Artikkelside

yre 3, yrje 2

yra, yrja

verb
kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen
Artikkelside

tjukn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. omfang tvers igjennom eller tvers over noko;
    Døme
    • måle høgd og tjukn;
    • papiret finst i fleire tjukner
  2. kvart av fleire lag
    Døme
    • to tjukner med papp
  3. ugjennomsiktig luft grunna skodde, fok (2), yr eller liknande
    Døme
    • miste sikta i tjukna
Artikkelside

vêrvarslingsteneste, vervarslingsteneste, vêrvarslingstenest, vervarslingstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) institusjon som lagar og sender ut vêrvarsel
  2. teneste (7) som gjer vêrvarsel tilgjengelege for ålmenta
    Døme
    • vêrvarslingstjenesta Yr
Artikkelside

yrje 2

yrja

verb
kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (3, yre (2 og yre (3

Tyding og bruk

jamfør yrjande
Døme
  • det yr og kryr av rotter og mus;
  • det urde av ungar
Artikkelside

yreregn, yrregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særs fint regn;
Artikkelside

yren 2

adjektiv

Opphav

jamfør yr (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han var så yren og vill i auga
  2. Døme
    • dei vart litt yrne i hovudet etter skjenken;
    • han låg der yren og kasta på seg
Artikkelside

yren 1

adjektiv

Opphav

jamfør yr (1 og yre (2

Tyding og bruk

Døme
  • det har vorte så yre rundt ikring
Artikkelside