Nynorskordboka
yre 2
yra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yraå yre | yrer | yrte | har yrt | yr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| yrt + substantiv | yrt + substantiv | den/det yrte + substantiv | yrte + substantiv | yrande |
Opphav
norrønt ýraTyding og bruk
- falle som yr (1, 1)
Døme
- det yrer av skodda
- snø fint og tett