Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

yr 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit yryretyryra

Opphav

av yre (3; samanheng med ur (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes or skodde), duskregn
    Døme
    • regnyr
  2. regn som syner seg langt borte, små byer i himmelleitet
  3. fint snøfall
    Døme
    • snøyr