Bokmålsordboka
yre 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å yre | yrer | yrte | har yrt | yr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| yrt + substantiv | yrt + substantiv | den/det yrte + substantiv | yrte + substantiv | yrende |
Opphav
norrønt ýraBetydning og bruk
falle som yr (1
Eksempel
- det yrer ute