Artikkelside

Nynorskordboka

fok, fokk 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit fokfoketfokfoka
eit fokkfokketfokkfokka

Opphav

norrønt fok; samanheng med fyke

Tyding og bruk

  1. det å fyke
    Døme
    • vinden set sanden på fok
  2. noko (smått) som fyk;
    Døme
    • kjempe seg fram i fok og snøstorm
  3. Døme
    • vere i foket;
    • fok på seg