Artikkelside

Nynorskordboka

yren 1

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
yrenyreyrentyrneyrne
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form
superlativ
bunden form
yrnareyrnastyrnaste

Opphav

jamfør yr (1 og yre (3

Tyding og bruk

om luft: fuktig, skoddete
Døme
  • det har vorte så yre rundt ikring