Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
313 treff
Bokmålsordboka
158
oppslagsord
S
1
I
,
s
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
s
Eksempel
liten s
;
stor S
;
s kommer før t i alfabetet
;
han har problemer med å uttale s-er
Artikkelside
S
2
II
symbol
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
svovel
symbol for
sør
(
1
I
, 1)
symbol for
siemens
Artikkelside
S
3
III
forkorting
Betydning og bruk
om eldre forhold:
forkorting
for skolekarakteren ‘særdeles tilfredsstillende’
eller
‘særs godt’
Eksempel
prestasjonen stod til S
Artikkelside
s-verb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bokmål: verbform som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
i nynorsk: tidligere
sideform
av
st-verb
Artikkelside
studentikos
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
studentiko´s
Opphav
med
gresk
endelse
-ikos
;
av
student
Betydning og bruk
som hører til studentlivet
;
munter, gemyttlig
Eksempel
studentikost
samvær
Artikkelside
strabasiøs
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
strabasiø´s
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
som tar på fysisk
;
anstrengende, slitsom
Eksempel
en strabasiøs reise
Artikkelside
strabas
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
straba´s
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
italiensk
‘overanstrengelse’
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: anstrengende eller trettende oppgave
;
anstrengelse, slit, påkjenning
Eksempel
hvile ut etter
strabasene
Artikkelside
s-passiv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bokmål:
passiv
(
1
I)
som en får ved å legge til ‘-s’ til stammen av et verb
i nynorsk: tidligere
sideform
av
st-passiv
Artikkelside
fideikommiss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
fideikomisˊs
eller
fideiˊkomis
Opphav
fra
latin
‘betrodd (gods)'
Betydning og bruk
eiendom eller formue som går i arv og som ikke kan selges eller deles opp av innehaveren
Eksempel
forbud mot fideikommisser
Artikkelside
T
1
I
,
t
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
t
Eksempel
liten t
;
stor T
;
T kommer etter S i alfabetet
;
turstier er merket med en stor, rød T
Artikkelside
Nynorskordboka
155
oppslagsord
S
1
I
,
s
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
s
Døme
liten s
;
stor S
;
s kjem etter r i alfabetet
;
han har problem med å uttale s-ar
Artikkelside
S
2
II
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
svovel
symbol for
sør
(
1
I
, 1)
symbol for
siemens
Artikkelside
S
3
III
forkorting
Tyding og bruk
om eldre forhold: forkorting for skulekarakteren ‘særs godt’
eller
‘særs tilfredsstillande’
Døme
få S til eksamen
Artikkelside
s-verb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-verb
i bokmål: verbform som ein får ved å leggje ‘-s’ til stammen av eit verb,
til dømes
‘undres’ av ‘undre’
;
jamfør
passiv
(
1
I)
,
refleksiv
(
2
II)
og
resiprok
(1)
Artikkelside
studentikos
adjektiv
Vis bøying
Uttale
studentiko´s
Opphav
med
gresk
ending
-ikos
;
av
student
Tyding og bruk
som høyrer til studentlivet
;
lettliva, gemyttleg
Døme
studentikost samvære
Artikkelside
strabasiøs
adjektiv
Vis bøying
Uttale
strabasiø´s
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som tek på fysisk
;
hard, slitsam, stri
Døme
ei strabasiøs reise
Artikkelside
strabas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
straba´s
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
italiensk
‘forrøyning’
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: anstrengande eller trøyttande oppgåve
;
påkjenning, slit, utmatting
Døme
kvile ut etter strabasane
Artikkelside
sine loco
adverb
Opphav
latin
‘utan stad’
Tyding og bruk
om prenta skrift: utan oppgjeven
prentestad
;
forkorta
s.l.
Artikkelside
s-passiv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i nynorsk: tidlegare
sideform
av
st-passiv
i bokmål:
passiv
(
1
I)
som ein får ved å leggje ‘-s’ til stamma av eit verb
Artikkelside
ressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resurˊs
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
resurgere
‘stige opp att’
Tyding og bruk
mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
Døme
tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar
;
vi har store
ressursar
i Nordsjøen
;
vasskrafta har lenge vore ein viktig
ressurs
som etterledd i ord som
naturressurs
i fleirtal: krefter, evner, energi
;
jamfør
ressursperson
Døme
ha store menneskelege
ressursar
Faste uttrykk
fornybare ressursar
naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100