Bokmålsordboka
minutiøs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| minutiøs | minutiøst | minutiøse | minutiøse |
Uttale
minutsiøˊs; minusiøˊsOpphav
gjennom fransk, fra nylatin; av latin minutiae ‘småting’, av minuere ‘forminske’Betydning og bruk
Eksempel
- et minutiøst arbeid;
- en minutiøs gransking