Bokmålsordboka
student
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en student | studenten | studenter | studentene |
Opphav
gjennom tysk, fra latin; se studereBetydning og bruk
- person som har tatt examen artium
Eksempel
- han er student fra 1963
- person som studerer ved universitet eller høyskole
Eksempel
- juridiske, teologiske studenter;
- studentene ved de pedagogiske høyskolene