Artikkelside

Nynorskordboka

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein svovelsvovelensvovelarsvovelane
inkjekjønneit svovelsvoveletsvovelsvovela

Opphav

frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; sjå sulf-

Tyding og bruk

  1. luktfritt, gult, brenneleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
    kjemisk symbol S; jamfør S (2
    Døme
    • svovel finst fritt i naturen nær vulkanar;
    • da lét Herren det regne svovel og eld ...1. Mos 19,24
  2. Døme
    • svovelet på ei fyrstikke