Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

rispe 3

verb

Opphav

norrønt rispa

Betydning og bruk

  1. lage risp (2) eller rift;
    Eksempel
    • rispe i bordplata med en kniv
  2. Eksempel
    • rispe løv
Artikkelside

risp

substantiv intetkjønn

Opphav

av rispe (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gjøre noen risp med kniven
  2. liten rift;
    flerre
    Eksempel
    • få noen risp i ansiktet
  3. noe som er rispet (3 av;
    fiskeskjell
Artikkelside

rispe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rispa

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rispe i fingeren
Artikkelside

ripe 3

verb

Opphav

beslektet med rive (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ripe opp bordplata
  2. Eksempel
    • ripe av en fyrstikk
Artikkelside

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten
Artikkelside

knivsodd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. odd (1) på knivblad
    Eksempel
    • rispe en med knivsodden
  2. liten mengde
    Eksempel
    • en knivsodd salt
Artikkelside

skrape 3

verb

Opphav

norrønt skrapa

Betydning og bruk

  1. skave, rengjøre med kvast redskap
    Eksempel
    • være skrapt for – helt fri, blottet for;
    • skrape skinn, gulrøtter, gryta
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er helt skrapet – mager, knoklet
    • skave opp;
      som adjektiv i perfektum partisipp:
      • skrapt kjøtt, eple
  2. Eksempel
    • skrape seg opp i ansiktet
  3. stryke gnissende med fot, klo eller lignende
    Eksempel
    • skrape med føttene;
    • hunden skrapte på døra

Faste uttrykk

  • skrape bunnen
    også: bruke sine siste reserver
  • skrape sammen
    kare, samle sammen
Artikkelside

skeine

verb

Opphav

norrønt skeina ‘rispe, såre’, egentlig ‘streife skjevt’

Betydning og bruk

Artikkelside

rispe 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

kanskje samme opprinnelse som rispe (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • kunne mange artige risper
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rispe 3

rispa

verb

Opphav

norrønt rispa

Tyding og bruk

  1. lage risp (2) eller rift;
    Døme
    • rispe i bordplata med ein kniv
Artikkelside

rispe 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg same opphav som rispe (1

Tyding og bruk

Døme
  • han kunne mange artige risper
Artikkelside

rispe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rispa

Tyding og bruk

Døme
  • ei rispe i borken
Artikkelside

risp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rispe (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere nokre risp med kniven
  2. lita rift;
    flerre
    Døme
    • få nokre risp på leggen
  3. noko som er rispa (3 av;
    fiskeskjel, reist (2
Artikkelside

ripe 3

ripa

verb

Opphav

samanheng med rive (3

Tyding og bruk

  1. streke (til dømes med kvass reiskap);
    Døme
    • ripe opp bordplata;
    • diamant ripar glas
  2. Døme
    • ripe av ei fyrstikk;
    • ripe lauv
Artikkelside

klore 2

klora

verb

Opphav

norrønt klóra; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Døme
    • klore på kinnet;
    • klore ut auga på nokon;
    • klore nokon på ryggen
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrar
    Døme
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller teikne slurvete
    Døme
    • klore i hop eit brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg ein billett til konserten
Artikkelside

kangle

kangla

verb

Opphav

av kangel

Tyding og bruk

rispe av i kanglar eller klasar
Døme
  • kangle lauv
Artikkelside

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blod – rispe, skjere seg til blods
Artikkelside

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. stump, rest som står att av noko
    Døme
    • halmstubb;
    • hårstubb;
    • skjeggstubb;
    • taustubb;
    • stubb og strå;
    • rubb og stubb – sjå rubb
  2. stutt stykke, bit (2, 2)
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing, soge;
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar
Artikkelside

strofe

substantiv hokjønn

Opphav

gresk ‘dreiing’, eigenleg om rørslene på scena til koret i dei gamle greske skodespela, av strephein ‘vende’

Tyding og bruk

  1. gruppe av verslinjer som høyrer saman;
    Døme
    • ei folkevise med 36 strofer
    • del av eit dikt, ein melodi
      • nynne eit par strofer
    • i overført tyding:
  2. Døme
    • fortelje, høyre ei god strofe

Faste uttrykk

  • kjende strofer
    noko som ofte blir sagt
Artikkelside
Side 1 av 2