Nynorskordboka
klore 2
klora
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kloraå klore | klorarklorer | klorte | har klort | klor! |
| klorar | klora | har klora | klor!klora!klore! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klort + substantiv | klort + substantiv | den/det klorte + substantiv | klorte + substantiv | klorande |
| klora + substantiv | klora + substantiv | den/det klora + substantiv | klora + substantiv | |
Opphav
norrønt klóra; samanheng med kloTyding og bruk
- rive eller rispe med klør eller negler
Døme
- klore på kinnet;
- klore ut auga på nokon;
- klore nokon på ryggen
- hogge, gripe tak med klør eller fingrar
Døme
- klore seg fast;
- klore seg til bergveggen
- skrive eller teikne slurvete
Døme
- klore i hop eit brev
Faste uttrykk
- klore til seggrafse til seg
- klore til seg ein billett til konserten