Nynorskordboka
rift
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rift | rifta | rifter | riftene |
Opphav
jamfør norrønt ript ‘tystykke’; av rive (3Tyding og bruk
- (smal) rivne, sprekk
Døme
- ei rift i jakka, i skylaget
- sterk etterspurnad
Døme
- vere rift om, etter noko