Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
32 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
gjøre vesen av
Betydning og bruk
lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen
;
tillegge noe (for) stor betydning
;
Se:
vesen
Eksempel
barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg
Artikkelside
vesen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
wesen
‘være’
Betydning og bruk
væremåte
;
natur
(4)
Eksempel
ha et vinnende
vesen
egenart
Eksempel
politikkens vesen
;
kapitalismens innerste
vesen
skapning
;
kryp
Eksempel
overnaturlige
vesener
;
levende
vesener
;
ynkelige, små
vesener
brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning
;
etat
i ord som
brannvesen
helsevesen
veivesen
Faste uttrykk
gjøre vesen av
lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen
;
tillegge noe (for) stor betydning
barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg
Artikkelside
utenpå
,
utapå
preposisjon
Betydning og bruk
på utsiden (av), ytterst
Eksempel
skrive adressen
utenpå
konvolutten
;
ta en genser
utenpå
blusen
;
se noe
utenpå
en
–
skjønne noe av ens ytre framtoning
som adverb
:
Eksempel
huset er pent både
utenpå
og inni
Artikkelside
synd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
synd
Betydning og bruk
handling, tanke som strider mot Guds vilje
Eksempel
få forlatelse for sine
synder
;
Kristus døde for våre
synder
–
1. Kor 15,3
;
bekjenne sine
synder
;
syndens
lønn er døden
–
Rom 6,23
;
arve
synd
, døds
synd
ulovlighet
,
forgåelse
ha mange
synder
på samvittigheten
i faste
uttrykk
som
Eksempel
nei, så
synd
!
–
sørgelig, ille
;
det er
synd
å si at det var pent
;
det var både
synd
og skam
;
være
synd
på, i en
Faste uttrykk
leve i synd
leve et syndefullt liv
særlig om eldre forhold: ha et seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
synes synd på/i
føle medlidenhet for
bonden synes synd på dyra
;
jeg synes synd i de eldre
Artikkelside
stelle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
4
IV)
Betydning og bruk
passe
(
4
IV)
,
røkte
Eksempel
stelle et barn
;
stelle
buskapen
;
være flink til å
stelle
med penger
;
han steller pent med sykkelen sin
sette i stand
;
ordne, fjelge
Eksempel
stelle huset
;
stelle seg før en går ut
;
hun steller til selskap
;
han stelte for mora
;
vi stelte på graven med blomster
innrette
Eksempel
stelle
seg dumt
;
vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg
Faste uttrykk
stelle det til
ordne eller gjøre noe på en uheldig måte
;
lage vanskeligheter
nå har du virkelig stelt det til!
Artikkelside
skape
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skapa
Betydning og bruk
gi en bestemt form
;
forme
(1)
,
danne
(2)
Eksempel
være pent skapt
la oppstå, la bli til
Eksempel
i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda
;
det er ikke mening skapt i slikt
brukt som
adjektiv
: som er blitt til, som fins
;
tenkelig
Eksempel
hver skapte dag
få i stand
;
frambringe
Eksempel
skape
noe nytt
;
de
skapte
seg en framtid i USA
;
det er bra at noen
skaper
blest om problemet
brukt som
adjektiv
:
skapende virksomhet
;
ha skapende evner
;
en
skapende
kunstner
være årsak til
;
forårsake
,
framkalle
(1)
Eksempel
skape
forventninger
;
beskjeden
skapte
uro og forvirring
Faste uttrykk
ikke det skapte grann
absolutt ingenting
skape om
omdanne, omforme
;
endre
;
forvandle
skape seg
gjøre seg annerledes enn en virkelig er
;
oppføre seg unaturlig
;
gjøre seg til
ikke skap deg!
gjøre seg umulig
;
slå seg vrang
treåringen hylte og skapte seg
skape seg til
gjøre seg annerledes enn en virkelig er
;
gjøre seg til
;
skape seg
(1)
de forsto at han skapte seg til
skape seg vrang
gjøre seg stri og
vrang
(5)
være som skapt for/til
passe svært godt til
de er som skapt for hverandre
;
hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside
kle
,
klede
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klæða
Betydning og bruk
ta på klær
Eksempel
kle
seg naken
;
kle
seg pent
;
være godt kledd
;
kle
av og på seg
;
kle
på barna
sørge for klær til
Eksempel
fø og
kle
en stor ungeflokk
dekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
toppen var kledd med skog
;
kle
en vegg med sponplater
om klær, framferd: passe (til)
Eksempel
det kler deg ikke å være sint
;
den kjolen kler deg godt
Faste uttrykk
kle opp
kjøpe nye klær til
kle seg om
skifte klær eller antrekk
kle
seg om til middag
kle seg ut
ta på seg uvanlig antrekk
kle
seg ut som klovn
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fá
Betydning og bruk
motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
Eksempel
få brev
;
han får svar i morgen
;
hun fikk besøk
;
de har fått mye fisk
;
katalog fås ved inngangen
;
det produktet er ikke lenger å få
;
få en vare i bytte mot en tjeneste
;
få anledning til
;
få bruk for
;
få barn
;
få tenner
;
få nye venner
;
få seg utdanning
;
når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus
;
hun fikk det slik som hun ville
pådra seg, utsettes for
Eksempel
få lungebetennelse
;
få vondt i ryggen
;
få ballen i hodet
;
få straff
;
nå har jeg fått nok!
oppnå mulighet
eller
tillatelse til
;
være forunt
Eksempel
får jeg komme?
få se!
hunden får ikke lov til å gå løs
;
jeg spurte, men fikk ikke lov
;
få hvile
;
om vi får leve så lenge
;
vi skal få det så bra
komme til å
Eksempel
den som lever, får se
greie
eller
slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
Eksempel
få saken ut av verden
;
få ferdig brevet
;
få motoren i gang
;
få liv i
;
motoren får maskinen til å gå
;
klovnen fikk alle til å le
;
få greie på
;
få ned maten
;
få opp døra
;
få av seg støvlene
være nødt til, måtte, burde
Eksempel
jeg får vel forsøke, da
;
han fikk pent vente
måtte, kunne
Eksempel
du får hilse!
det får være til en annen gang
;
vi får vel gå
;
det får være grenser
Faste uttrykk
få bukt med
få has på
;
overvinne
få
bukt
med en sykdom
få for seg
tenke den tanken (at ...)
;
innbille seg (at ...)
min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
få fra
advare noen mot å gjøre noe
;
frarå
de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
få igjen
bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen
;
bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
få noe på noen
ha bevis mot noen
de fikk ingenting på den tiltalte
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkes med, oppnå
få tilbake
bli gitt noe i retur
kan jeg få tilbake boka som du lånte?
noe bør man få tilbake etter en slik innsats
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opprinnelig av
latin
finis
med
betydning
‘avsluttet, fullendt’
Betydning og bruk
utsøkt
(1)
,
ypperlig
,
god
(1)
Eksempel
en
fin
vin
;
en
fin
løsning
;
fine
forhold
;
fint
føre
;
ha det fint
;
så
fint
!
få noen fine dager
;
føle seg i fin form
brukt som adverb:
greie seg fint
;
det går fint
som det er lett å like
;
behagelig, pen
Eksempel
en fin gutt
;
fine farger
;
en fin dag
;
fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt,
fornem
(2)
Eksempel
være av
fin
familie
;
ha
fine
fornemmelser
brukt
som substantiv
:
maten var forbeholdt de
fine
brukt som adverb:
snakke fint
nobel
,
edel
,
omsorgsfull
Eksempel
et tvers igjennom
fint
menneske
brukt som
adverb
:
behandle noen
fint
varsom, taktfull
Eksempel
de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
du er meg en
fin
en
tynn, spe
Eksempel
fin
tråd
glatt, jevn
Eksempel
fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
fin
sand
;
fint
mel
;
fin
netting
brukt som adverb:
hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
ha en
fin
hørsel
;
fine
nyanser
;
fine
målinger
;
fint håndarbeid tar tid
brukt som
adverb
:
fint
gradert
ren
(4)
Eksempel
fint
gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
han var fint nødt til å følge rådet
Faste uttrykk
fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute
Artikkelside
del
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
de(i)l
Betydning og bruk
avgrenset
stykke
(
1
I
, 1)
av en helhet
;
bit
(
2
II
, 2)
,
element
(3)
,
komponent
Eksempel
mangle en del
;
sette inn nye deler
;
bilen består av mange deler
som etterledd i ord som
bestanddel
reservedel
setningsdel
delmengde av en helhet
Eksempel
alle deler av befolkningen
;
i første del av programmet
;
store deler av året
;
det var en del av avtalen
som etterledd i ord som
landsdel
verdensdel
mulig alternativ
Eksempel
jeg vil ikke anbefale noen av delene
;
begge deler er riktig
det å ha eierskap i eller være med på
;
andel
,
part
(3)
,
lodd
(
1
I
, 1)
Eksempel
ta del i feiringen
;
ha del i foreldreansvaret
;
få sin del av arven
;
også barna kan ta del i arbeidet
Faste uttrykk
bli noen til del
bli gitt til noen
;
falle i noens
lodd
(
1
I
, 1)
oppmerksomheten som ble henne til del
;
kritikkene som har blitt dem til del
en del
nokså mange eller mye
i en del tilfeller
;
dette medfører en del arbeid
;
det kom en del mennesker
;
han var en del skadd i fjor
for all del
mer enn noe annet
;
framfor alt
husk for all del å drikke nok vann!
for den del
for den saks skyld
;
i og for seg
eller noe annet for den del
;
det holder med en kopp kaffe for den del
for noens del
etter noens ønske eller preferanse
for min del vil jeg si meg enig
;
direktøren synes for sin del at det var en god idé
;
for hans del passer det bra
for noen eller noe
;
på grunn av
sesongen var over for hans del
;
det blir for dyrt for vår del
;
vi gjør ikke dette for pengenes del
i alle deler
på alle måter
det er i alle deler en sørgelig historie
til dels
til en viss grad
;
delvis
det var meldt opphold og til dels pent vær
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
utanpå
,
utapå
preposisjon
Tyding og bruk
på utsida av, utvendig på, ytst på
Døme
skrive adressa
utanpå
(konvolutten)
;
ta ein genser
utanpå
(blusen)
;
huset er pent både
utanpå
og inni
Faste uttrykk
liggje tjukt utanpå
vere lett å sjå
eller
merke på nokon
at han er forelska ligg tjukt utanpå han
Artikkelside
stelle
2
II
stella
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
passe
(
4
IV)
,
røkte
Døme
stelle eit barn
;
stelle buskapen
;
vere flink til å stelle med pengar
;
ho steller pent med sykkelen sin
setje i stand
;
ordne, fjelge
Døme
stelle huset
;
stelle seg før ein går ut
;
dei steller til gjestebod
;
ho stelte for broren
;
det kostar litt å stelle på bilen
innrette
Døme
stelle seg dumt
;
vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
plassere,
stille
(
5
V
, 1)
Faste uttrykk
stelle det til
ordne eller gjere noko på ein uheldig måte
;
lage vanskar
no har du verkeleg stelt det til!
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
brette
2
II
bretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bretta
‘reise opp’
;
av
bratt
Tyding og bruk
bøye, falde, leggje saman
Døme
brette arket pent
;
brette saman avisa
;
brette inn kanten på noko
;
brette til sides teppet
Faste uttrykk
brette ned
bøye eller rulle ned
brette ned skjortekragen
brette opp
bøye eller rulle opp
brette opp buksebeina
brette ut
breie ut noko som har vore falda saman
;
falde ut
brette ut kartet
i
overført tyding
: gjere kjent
;
avsløre
(1)
brette ut privatlivet sitt
Artikkelside
gult
substantiv
inkjekjønn
Opphav
opphavleg
nøytrum av
gul
(
2
II)
Tyding og bruk
gul farge
Døme
gult er pent
;
kle seg i gult
Artikkelside
godvêr
,
godver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pent
vêr
(
2
II
, 1)
Døme
i morgon skal det bli godvêr
;
det er berre godvêret om dagane
Artikkelside
finvêr
,
finver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pent vêr
;
godvêr
Artikkelside
dokkeandlet
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dokke
(
1
I)
Tyding og bruk
pent andlet utan særdrag
Artikkelside
dandere
dandera
verb
Vis bøying
Uttale
dandeˊre
Opphav
av
fransk
dandiner
‘gå og drive’
Tyding og bruk
handsame for å oppnå eit visst resultat
;
ordne
(1)
,
leggje til rette/rettes
,
arrangere
(1)
,
pynte
Døme
dandere salatblad på fatet
;
dandere gardinene
;
desserten var pent dandert
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100