Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

støye

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

lage unødvendig høye lyder;
lage spetakkel;
Eksempel
  • ungene lo og støyet;
  • motoren støyer noe forskrekkelig
  • brukt som adjektiv:
    • en støyende latter;
    • musikken var relativt støyende
Artikkelside

pott

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som potte (1

Betydning og bruk

  1. eldre mål for flytende varer
    Eksempel
    • en pott var 0,9651 liter da metersystemet ble innført
  2. gryte (1) eller lite kar
  3. i spill: sum av penger som er satset på én gang
    Eksempel
    • øke potten;
    • vinne hele potten
  4. pengesum til fordeling
    Eksempel
    • LO fikk en pott som skulle fordeles på forbundene

Faste uttrykk

  • full pott
    beste mulige resultat;
    full uttelling
    • laget fikk full pott på alle tre øvelsene
  • pott og panne
    den som ordner alt
    • han er pott og panne i styret
Artikkelside

spøke

verb

Opphav

fra lavtysk; av spøk

Betydning og bruk

  1. opptre som spøkelse;
    gå igjen;
    Eksempel
    • det spøker der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
  2. være til stede;
    dukke opp
    Eksempel
    • noe spøker i tankene
  3. drive med spøk;
    ikke mene alvor;
    skjemte, fjase, tulle
    Eksempel
    • de spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikke til å spøke med
    ikke god å komme ut for
  • spøke for
    være fare for;
    se stygt ut
    • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

smile/le i skjegget

Betydning og bruk

smile eller le for seg selv;
Se: skjegg
Eksempel
  • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
  • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

skjegg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake og kinn på menneske
    Eksempel
    • stusse skjegget;
    • han har fått langt skjegg
  2. hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
    Eksempel
    • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på visse planter
  4. (takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
  5. nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen;
    jamfør takskjegg

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • med skjegget i postkassa
    være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
    • mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
  • mumle i skjegget
    tale lavt og utydelig
  • smile/le i skjegget
    smile eller le for seg selv
    • leseren lo i skjegget av den tørre vitsen;
    • jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside

buldre 1

verb

Opphav

av lavtysk bulderen; lydord

Betydning og bruk

  1. lage bulder;
    støye
    Eksempel
    • havet buldrer
    • brukt som adjektiv:
      • en buldrende vulkan;
      • han lo en buldrende latter
  2. snakke høyrøstet (og sint)
    Eksempel
    • buldre i vei om noe
  3. om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)
Artikkelside

tåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

egentlig flertall av I tår

Betydning og bruk

  1. salt, vannklar dråpe som skilles ut av tårekjertelen, og som renner ut av øyet ved sinnsbevegelser eller fysiske påkjenninger
    Eksempel
    • han bestemte seg til å tørke tårene – til ikke å sørge lenger;
    • de hang i så snørr og tårer rant – anstrengte seg voldsomt;
    • de ble rørt til tårer over all hjelpsomheten;
    • hun slo seg så tårene spratt;
    • han lo så tårene trillet;
    • hun fikk tårer i øynene av medlidenhet;
    • han felte mange tårer på grunn av henne;
    • felle tårer over noe;
    • hun så på det med tårer i øynene;
    • øynene hans ble fylt av tårer
  2. bot. Kristi blodsdråpe;
    jamfør blodsdråpe

Faste uttrykk

  • spare tårene
    ikke gråte uten grunn
  • ta til tårene
    begynne å gråte
Artikkelside

napp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av nappe

Betydning og bruk

  1. lett rykk, særlig av fisk som rykker i et fiskesnøre
    Eksempel
    • vi fisket lenge men fikk ikke et eneste napp;
    • gi et lett napp i båndet hvis hunden går for fort
  2. i overført betydning: interesse, respons, tilslag (1, 3)
    Eksempel
    • han søkte på jobb og fikk napp på første forsøk
  3. i idrett: enkeltseier i kamp om vandrepremie
    Eksempel
    • hun tok sitt tredje napp i vandrepokalen
  4. lo på klær, særlig tråddusker som bli vevd inn eller sydd på

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
Artikkelside

luv 3

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som lo (4

Faste uttrykk

  • ta luven fra
    1. gå opp på vindsiden av et seilskip og ta seilvinden fra det
    2. gå forbi;
      overvinne;
      sette i skyggen
Artikkelside

Nynorskordboka 54 oppslagsord

støye

støya

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  • lage unødvendig høge lydar;
    lage spetakkel;
    Døme
    • ungane lo og støya;
    • motoren støyar heilt forferdeleg
  • brukt som adjektiv:
    • støyande lått;
    • musikken var skrekkeleg støyande
Artikkelside

subjekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av subjicere ‘leggje inn under’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: sansande, tenkjande, viljande eg;
    motsett objekt (1)
  2. i grammatikk: setningsledd som verbalet (1 seier noko om, og som nemner det som er eller gjer noko i aktive setningar, og det som handlinga blir retta mot i passive setningar
    Døme
    • 'jenta' er subjekt i setninga ‘jenta lo’

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanlegvis ‘det’, som står på subjektsplassen i ei setning der det eigenlege subjektet kjem seinare eller der verbet ikkje krev subjekt
    • i setninga ‘det er kaldt’ er ‘det’ formelt subjekt
  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

spøkje, spøke

spøkja, spøka

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det spøkjer der i huset;
    • den døde spøkjer der om nettene
  2. vere til stades;
    dukke opp
    Døme
    • noko spøkjer i tankane
  3. drive med spøk;
    ikkje meine alvor;
    fjase, skjemte, tulle
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøkje med
    ikkje god å kome ut for
  • spøkje for
    vere fare for;
    sjå stygt ut
    • det spøkjer for kornhausten
Artikkelside

dyffel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå nederlandsk; etter namnet på byen Duffel i Belgia

Tyding og bruk

  1. tjukt ulltøy med halvlang lo (1, 2)
  2. halvlang frakk laga av dyffel (1);
    Døme
    • ta på seg dyffelen og gå ut
Artikkelside

handlingsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program med konkrete planar for dei handlingane som skal til for å nå eit visst mål, særleg innan politikk;
til skilnad frå prinsipprogram
Døme
  • eit nytt handlingsprogram for fiskeria;
  • LO skal vedta nytt handlingsprogram
Artikkelside

venstreside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ofte i bunden form eintal: venstre side av noko
    Døme
    • venstresida av vegen;
    • venstresida i forsvaret svikta
  2. radikal del eller fløy i eit parti, ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • høyre til på venstresida;
    • ei samla venstreside;
    • venstresida i LO
Artikkelside

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
Artikkelside

napp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nappe

Tyding og bruk

  1. lett rykk, særleg av fisk som nappar i eit snøre
    Døme
    • vi fekk endeleg napp etter mange timar med fisking;
    • gje eit lett napp i bandet til hunden
  2. i overført tyding: interesse, respons, tilslag (1, 4)
    Døme
    • han søkte på jobb og fekk napp på første forsøket
  3. i idrett: einskild siger i kamp om vandrepremie
    Døme
    • ta det tredje nappet sitt i vandrepokalen
  4. lo på klede, særleg trådduskar som blir vovne inn eller sydde på

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    rykkevis, ujamt
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i
Artikkelside

luv 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som lo (6

Tyding og bruk

side av fartøy som vender mot vinden

Faste uttrykk

  • ta luven frå
    1. gå opp på vindsida av eit seglskip og ta seglvinden frå det
    2. gå forbi;
      vinne over;
      setje i skuggen
Artikkelside