Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

veve seg

Betydning og bruk

vikle eller flette seg;
Se: veve
Eksempel
  • tømmene hadde vevd seg sammen;
  • veve seg inn i et tankespinn
Artikkelside

... fletta av noen/noe

Betydning og bruk

gjøre noe mye bedre eller mer intenst enn andre;
Se: flette
Eksempel
  • koret sang fletta av publikum;
  • de rodde fletta av resten av feltet;
  • filmen skremte fletta av meg
Artikkelside

gå rett i fletta

Betydning og bruk

Se: flette
  1. om alkohol: virke raskt
    Eksempel
    • denne drinken går rett i fletta;
    • sjampanje går rett i fletta på meg
  2. påvirke sterkt
    Eksempel
    • musikken går rett i fletta på publikum;
    • medgangen gikk rett i fletta på dem
Artikkelside

vill i fletta

Betydning og bruk

opprømt, i høy stemning;
Se: flette
Eksempel
  • han ble helt vill i fletta da han så maskinen
Artikkelside

koste fletta

Betydning og bruk

være svært dyrt;
Se: flette
Eksempel
  • det kommer til å koste fletta å innfri løftene;
  • ha det gøy uten at det koster fletta
Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i en vev (1, 2) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve et teppe
  2. i overført betydning: blande, involvere
    Eksempel
    • bli vevd inn i noe
  3. prate tull;
    tulle, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve saman sorg og glede
  • veve seg
    vikle eller flette seg
    • tømmene hadde vevd seg sammen;
    • veve seg inn i et tankespinn
Artikkelside

tvinne

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘fordoble, tvinne’, av tvinnr ‘dobbelt’; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

  1. sno (3 to eller flere tråder eller lignende sammen;
    slynge
    Eksempel
    • tvinne trådene sammen;
    • tvinne tråd til garn;
    • tynne tråder i sølv og gull er tvinnet sammen;
    • trådene har tvinnet seg;
    • de har tvinnet armene i hverandre
  2. i overført betydning: flette (2, 2) sammen
    Eksempel
    • flere parallelle historier er tvinnet sammen i boka

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltotter/fingre
    brukt som uttrykk for at en ikke har noe å gjøre eller er opprådd
    • vi har ikke tid til å tvinne tommeltotter;
    • det hjelper ikke å tvinne fingre
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • håret var snodd i en topp;
    • sno barten sin
  2. refleksivt: bukte, slynge (2, 1)
    Eksempel
    • stien snodde seg mellom steinene;
    • vite å sno seg – vite å innrette seg lurt

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    • opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart;
    • slynge ut en anklage
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

kurv 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

korg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra dansk kurv, norrønt korf, gjennom lavtysk; fra latin corbis

Betydning og bruk

  1. (flettet) beholder av varierende størrelse, ofte med håndtak, til å lagre eller bære noe i
    Eksempel
    • flette kurver;
    • bære varene i en kurv på armen;
    • kjøpe en kurv jordbær;
    • bærene koster 40 kr kurven;
    • fylle kurven med sopp
  2. blomsterstand der mange blomster sitter tett sammen på en flat eller noe kuleformet plate

Faste uttrykk

  • eneste hane i kurven
    eneste mann blant flere kvinner
  • få kurven
    få avslag på frieri
  • gi noen kurven
    gi noen avslag på frieri;
    slå opp med noen
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

tvinne

tvinna

verb

Opphav

norrønt tvinna ‘doble, tvinne’; av tvenn

Tyding og bruk

  1. sno (3 to eller fleire trådar eller liknande saman;
    slyngje
    Døme
    • tvinne saman to trådar;
    • tvinne ein tråd;
    • tvinne barten sin;
    • snøret har tvinna seg;
    • tvinne seg som ein ål
  2. i overført tyding: flette (4, 2) saman
    Døme
    • tvinne saman dei ulike hendingane til ei forteljing

Faste uttrykk

  • tvinne tommeltottar/fingrar
    brukt som uttrykk for å vere gjerandslaus eller opprådd
    • ho sat berre der og tvinna tommeltottar;
    • bli sitjande gjerandslaus og tvinne fingrar
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover;
    • han slyngde ut ein påstand
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

korg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt korf, gjennom lågtysk; frå latin corbis

Tyding og bruk

  1. (fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre eller bere noko i
    Døme
    • fylle korga med matvarer;
    • flette korger;
    • bere soppen i ei korg på armen;
    • kjøpe ei korg jordbær;
    • bæra kostar 40 kr korga
  2. blomsterstand der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate

Faste uttrykk

  • einaste hanen i korga
    einaste mannen blant fleire kvinner
  • få korga
    få avslag på frieri
  • gje nokon korga
    gje nokon avslag på frieri;
    slå opp med nokon
Artikkelside

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    • om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    • påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

Artikkelside

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    • ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    • ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    • brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

gå rett i fletta

Tyding og bruk

Sjå: flette
  1. om alkohol: verke raskt
    Døme
    • boblene gjekk rett i fletta på meg;
    • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
  2. påverke sterkt
    Døme
    • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
    • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
Artikkelside

vrøvle

vrøvla

verb

Opphav

frå dansk ‘sno, flette’

Tyding og bruk

fare med vrøvl og tullprat;
Døme
  • du berre står og vrøvlar;
  • det er ikkje noko å vrøvle om
Artikkelside
Side 1 av 4