Nynorskordboka
veve
veva
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vevaå veve | vev | vov | har vove | vev! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| voven + substantiv | vove + substantiv | den/det vovne + substantiv | vovne + substantiv | vevande |
Opphav
norrønt vefaTyding og bruk
- få renning (varp) og innslag (veft) i ein vev (1, 1) til å slyngje seg saman til ty
Døme
- sitje og veve;
- veve ull – veve med ull som materiale;
- veve golvteppe
- refleksivt: flette, vase i hop
Døme
- taumen vov seg inn i krattet
- i overført tyding:
- veve seg inn i eit tankespinn
- nedsetjande: prate tull, tøve
Døme
- veve i hop ei historie