Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Bokmålsordboka
25
oppslagsord
romlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder det fysiske
eller
sansbare
rommet
(
3
III)
;
håndgripelig
(1)
Eksempel
en kan skille mellom logisk, romlig og abstrakt tenkning
Artikkelside
-sle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-sl
,
-sla
Betydning og bruk
suffiks
brukt i visse substantiv, ofte med abstrakt betydning, som er avledet fra verb eller adjektiv
;
jamfør
-sel
(
1
I)
;
i ord som
kjensle
,
rørsle
og
røynsle
Artikkelside
generere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘avle, frambringe’
;
av
genus
Betydning og bruk
lage eller skape et (ofte abstrakt eller immaterielt) produkt
;
frambringe
,
avle
(3)
Eksempel
selskapet genererer store inntekter
;
vindmøllene genererte lite strøm
;
den kunstige intelligensen genererer bilder
Artikkelside
teoretisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra tysk
Betydning og bruk
utvikle eller diskutere
teorier
om noe
Eksempel
boka teoretiserer litterære opplevelser
gjøre overdrevet
abstrakt
(
3
III
, 1)
og
teoretisk
(1)
;
intellektualisere
Eksempel
teoretisere skolen
;
problemet blir altfor ofte bare teoretisert
Artikkelside
tenkning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tenke
;
tenkemåte
Eksempel
ha anlegg for abstrakt tenkning
;
universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
filosofisk
tankegods
;
filosofi
(2)
Eksempel
den politiske tenkning i antikken
;
ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450
Artikkelside
land
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
land
Betydning og bruk
del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
Eksempel
tørt land
;
dra båten på
land
;
legge til
land
;
få land i sikte
;
inne ved land
geografisk og politisk enhet
;
rike, stat
Eksempel
vårt
lands
historie
;
alle landene i Europa
;
fattige land
;
land
og folk
som etterledd i ord som
fødeland
industriland
naboland
utland
grissgrendt område
;
landsbygd
;
til forskjell fra
by
(
1
I)
Eksempel
bo på
landet
;
tilbringe alle feriene på landet
;
konflikten mellom by og land
dyrket jord
eller
mark
;
jordeiendom
Eksempel
rydde nytt
land
som etterledd i ord som
potetland
åkerland
jordbunn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
landskap, terreng
;
område
Eksempel
fruktbart
land
;
flatt
land
som etterledd i ord som
flatland
høyland
lavland
innland
omland
forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
Eksempel
barndommens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
maleren bryter nytt land
;
sjefen har erobret nytt land
;
et siste forsøk på å vinne nytt land
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikke til å tro
gudsord fra landet
naiv, uerfaren person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøte
hale/dra i land
få i stand til slutt
;
berge
dra i land en avtale
;
de halte seieren i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter noen år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land fra båten
;
vrakgods som driver i land
land og strand
indre og ytre strøk
;
mange steder
;
hele landet
dra
land
og strand rundt
på land
på landjorda
arbeide både til sjøs og på land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
se land
se enden på et langvarig arbeid
eller lignende
til lands
inn til land
;
i land
(2)
her skal gassen føres til lands
på landjorda
;
på land
vindmøller til havs og til lands
vite hvor landet ligger
forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
;
i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
abstrakt
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
abstrakˊt
Opphav
fra
latin
abstractus
,
perfektum partisipp
av
abstrahere
Betydning og bruk
som bare kan fattes gjennom tanken
;
løsreven fra det sanselige
;
motsatt
konkret
(
3
III
, 1)
Eksempel
abstrakt
tenkning
;
abstrakte begreper
;
matematikk er en
abstrakt
vitenskap
i språkvitenskap
: som betegner en egenskap, tilstand
eller
handling
Eksempel
i
abstrakt
betydning av ordet
;
‘skjønnhet’ er et
abstrakt
substantiv
Faste uttrykk
abstrakt kunst
nonfigurativ
kunst
Artikkelside
unn-
prefiks
Betydning og bruk
prefiks
(1)
som blant annet uttrykker (en abstrakt) bevegelse bort fra noe eller det å være uten noe
;
i ord som
unnfallen
,
unngå
og
unnvære
Artikkelside
uhåndgripelig
,
uhandgripelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er vanskelig å oppfatte og forstå
;
abstrakt, udefinerbar, diffus
;
ikke
håndgripelig
(2)
Eksempel
subtile og uhåndgripelige kjønnsforskjeller
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
grad
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
gradus
‘steg, trinn’
Tyding og bruk
steg
på ein konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
,
mål
(
1
I)
,
mon
(3)
;
intensitet
,
styrke
(
1
I)
Døme
landet har stor grad av sjølvforsyning
;
ulike grader av straff
;
grada av stønad kan variere
;
i den grad ein kan kalle dette venskap
som etterledd i ord som
vanskegrad
rang, nivå av utvikling
Døme
ei akademisk grad
;
embetseksamen av lågare grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (
eller
adverb)
Døme
norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
i
matematikk
:
potens
(2)
Døme
ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
eining for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av ein rett vinkel,
¹⁄₃₆₀
av ein sirkel
;
jamfør
gon
Døme
ein vinkel på 60 grader
;
eit vinkelmål på 60°
eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
Døme
på 67 grader nordleg breidd
;
70° nord
som etterledd i ord som
breiddegrad
lengdegrad
eining for temperatur
Døme
vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er 25 grader ute
Faste uttrykk
forhøyr av tredje grad
forhøyr under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i eit yrke
eller liknande
)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
stige i gradene
rykkje opp
;
avansere
så til dei grader
brukt forsterkande
;
særs, veldig, i høg grad
konserten innfridde så til dei grader
;
ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside
lekamleggjere
lekamleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gje (noko abstrakt
eller
immaterielt)
lekamleg
form
Artikkelside
-sle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
-sel
(
1
I)
Tyding og bruk
suffiks
brukt i visse
substantiv
, ofte med abstrakt tyding, som er avleidd frå verb
eller
adjektiv
;
jamfør
-sel
(
1
I)
;
i ord som
kjensle
,
rørsle
og
røynsle
Artikkelside
generere
generera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘avle’
;
av
genus
Tyding og bruk
lage eller skape eit (ofte abstrakt eller immaterielt) produkt
;
produsere
(1)
,
avle
(
2
II
, 3)
Døme
selskapet genererte store inntekter
;
solcellepanelet genererer godt med straum
;
den kunstige intelligensen genererer tekst
Artikkelside
tenking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tenkje
;
tenkjemåte
Døme
vere god til abstrakt tenking
;
dei er mest opptekne av rasjonell tenking
filosofisk
tankegods
;
filosofi
(2)
Døme
moderne politisk tenking
;
ideen kjem frå tidleg historisk tenking
Artikkelside
teoretisere
teoretisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
utvikle eller diskutere
teoriar
om noko
Døme
føredraget teoretiserer moderne lyrikk
gjere overdrive
abstrakt
(
3
III
, 1)
og
teoretisk
(1)
;
intellektualisere
Døme
teoretisere skulen
;
det hjelper ikkje å teoretisere problemet
Artikkelside
uhandgripeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vanskeleg å oppfatte og forstå
;
ubestemmeleg, abstrakt, diffus
;
ikkje
handgripeleg
(2)
Døme
uhandgripeleg kunst
Artikkelside
land
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
land
Tyding og bruk
del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
tørt land
;
båten la frå land
;
dra båten på land
;
ro til land
;
inne ved land
geografisk og politisk eining
;
rike, stat
Døme
her i landet
;
dei afrikanske landa
;
rike land
;
land og folk
som etterledd i ord som
fedreland
granneland
industriland
utland
grisgrendt område
;
landsbygd
;
til skilnad frå
by
(
1
I
, 1)
Døme
bu på landet
;
flytte frå landet til byen
;
gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark
;
jordeigedom
Døme
dei busette seg og rydda nytt land
som etterledd i
potetland
åkerland
jordbotn,
grunn
(
1
I
, 1)
;
terreng, lende
;
område
Døme
fruktbart land
som etterledd i ord som
flatland
høgland
innland
lågland
omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
barndomens land
Faste uttrykk
bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land
;
musikken erobrar nytt land
;
forskarane vann nytt land for vitskapen
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist
;
berge
hale i land sigeren
;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
på landjorda
ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
opp på eller inn til land
hoppe i land frå båten
;
vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid
eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
inn til land
;
i land
(2)
kome seg til lands
på landjorda
;
på land
trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside
kinetisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
kinetikk
Tyding og bruk
som gjeld rørsle
Faste uttrykk
kinetisk energi
energi hos ein lekam som er i rørsle
;
rørsleenergi
kinetisk gassteori
teori som forklarer fysiske eigenskapar hos gassar som eit resultat av rørsle hos dei einskilde molekyla
kinetisk kunst
visuell og mekanisk abstrakt kunst som nyttar rørsle som kunstnarleg verkemiddel
Artikkelside
abstrakt
3
III
adjektiv
Vis bøying
Uttale
abstrakˊt
Opphav
av
latin
abstractus
,
perfektum partisipp
av
abstrahere
Tyding og bruk
som er abstrahert
;
lausriven frå det sanselege, røynlege
;
uhandgripeleg, ulekamleg
;
motsett
konkret
(
3
III
, 1)
Døme
abstrakt tenking
;
abstrakte omgrep
;
matematikk er ein abstrakt vitskap
i språkvitskap: som nemner ein eigenskap, tilstand
eller
ei handling
;
motsett
konkret
(
3
III
, 2)
Døme
‘tanke’ og ‘gjerning’ er abstrakte substantiv
Faste uttrykk
abstrakt kunst
nonfigurativ
kunst
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100