Bokmålsordboka
unnfallen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| unnfallen | unnfallent | unnfalne | unnfalne |
Opphav
av foreldet unnfalle ‘dra seg unna’, trolig samme opprinnelse som lavtysk entvallenBetydning og bruk
for føyelig, svak overfor press