Avansert søk

272 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på;
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende

ta tilflukt til

Betydning og bruk

oppsøke for å finne trøst, ro eller lignende;
Eksempel
  • han tok sin tilflukt til brennevin

bli å

Betydning og bruk

Se: bli
  1. brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
    Eksempel
    • vi blir å finne utenfor butikken;
    • hun ble å treffe på kontoret
  2. brukt for å uttrykke framtid;
    Eksempel
    • han blir å reise i morgen;
    • hun ble å komme litt seinere

noe å henge hatten på

Betydning og bruk

Se: hatt
  1. grunn til klage eller kritikk
    Eksempel
    • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
  2. noe å støtte seg til
    Eksempel
    • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på

slå opp

Betydning og bruk

Se: slå
  1. brått bli åpen
    Eksempel
    • slå opp øynene;
    • han slo opp vinduet
  2. åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
  3. publisere med store underskrifter
    Eksempel
    • saken ble slått stort opp
  4. gjøre slutt på kjærlighetsforhold
    Eksempel
    • hun slo opp med ham;
    • de har slått opp
  5. om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
    Eksempel
    • slå opp en gammel skade

prøve seg fram

Betydning og bruk

gjøre stadige forsøk for å finne fram til den rette eller beste løsningen;
Se: prøve
Eksempel
  • de prøvde seg fram til den beste oppskriften

skjebnens ironi

Betydning og bruk

uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss;
Se: ironi

fast grunn under føttene

Betydning og bruk

Se: grunn
  1. beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
    Eksempel
    • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
  2. i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
    Eksempel
    • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
    • de strevde med å finne fast grunn under føttene

sensasjonsjournalistikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

journalistikk som har som mål å finne fram til oppsiktsvekkende saker eller framstille sakene som sensasjoner

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb:
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    • i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte

Nynorskordboka 149 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
  • finte ut keeper

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten likar å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

etterspore

etterspora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

(prøve å) finne ut av
Døme
  • saka lèt seg ikkje etterspore i alle detaljar;
  • dei ettersporar kvar smitten kjem frå

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk

finne på

Tyding og bruk

kome på;
tenkje ut;
pønske ut;
Sjå: finne
Døme
  • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
  • rapartisten liker å finne på nye ord

sensasjonsjournalistikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

journalistikk som har som mål å finne fram til oppsiktsvekkjande saker eller framstille sakene som sensasjonar
Døme
  • avisa får mange klikk på sensasjonsjournalistikken sin

med mindre

subjunksjon

Opphav

av med (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
dersom ikkje, om ikkje;
utan at
Døme
  • eg går ikkje med mindre eg er nøydd;
  • med mindre ein veit kvar dei er, er dei umoglege å finne;
  • med mindre det er ei anna løysing, må vi gjere dette

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
    ha kraftig verknad på kropp eller sansar
    Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake;
    klinge, spille;
    blaffe;
    pulsere
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå alarm;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. sprengje, trengje
    Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen
  13. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  14. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  15. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  16. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  17. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
    • gje opp tanken på
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    gå til åtak på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • brått bli open
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjera slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane;
      • visaren slo ut
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka

ragge 3

ragga

verb

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

  1. køyre rundt i bil (som fritidssyssel);
    jamfør raggar;
    Døme
    • no raggar han rundt i ein gammal Porche
  2. (prøve å) finne ein mellombels seksuell partnar;
    sjekke opp
    Døme
    • han ville ragge damer på bensinstasjonen

Faste uttrykk

  • ragge opp
    (prøve å) finne nokon (til noko)
    • vi prøvde å ragge opp fleire frivillige

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- (2 og søkje (2

Tyding og bruk

gjere eit forsøk på noko
Døme
  • han har forsøkt alt;
  • forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

  • forsøkje seg
    freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
    • ho forsøkte seg på ein solokarriere