Bokmålsordboka
hatt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hatt | hatten | hatter | hattene |
Opphav
norrønt hǫttr, hattrBetydning og bruk
- hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
Eksempel
- hun hadde hatt med slør;
- han tok hatten av da han kom inn
- som etterledd i ord som
- bowlerhatt
- cowboyhatt
- flosshatt
- panamahatt
- tyrolerhatt
- i overført betydning: rolle (1, 4);
Eksempel
- hun sjonglerer mange ulike hatter;
- han er en person med flere hatter i norsk kulturliv
Faste uttrykk
- bære sin hatt som en vilvære fri og uavhengig
- en fjær i hattennoe en kan rose seg av;
en liten triumf - få så hatten passerfå sterk kritikk
- de fikk så hatten passet av kritikerne
- herre min hatt!brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
- herre min hatt for en oppførsel!
- herre min hatt, hva gjør du der?
- ikke være høy i hattenføle seg redd eller underlegen
- han er ikke like høy i hatten nå!
- hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
- la hatten gå rundtsamle inn penger
- løfte på hattenta hatten av for å hilse
- mann med hattbilist som kjører langsomt
- noe å henge hatten på
- grunn til klage eller kritikk
- for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
- noe å støtte seg til
- arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
- sannelig min hatt!utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
sannelig- det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
- sannelig min hatt, der kommer de
- spise hatten sinbrukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
- hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
- stå med hatten i håndenvære underdanig
- ta hatten av forvise anerkjennelse eller respekt for
- ta sin hatt og gåplutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
- være mann for sin hattgjøre seg gjeldende;
kunne klare seg selv - være på hatt medkjenne noen såpass at en hilser