Bokmålsordboka
tilflukt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilflukt | tilflukten | tilflukter | tilfluktene |
| hunkjønn | ei/en tilflukt | tilflukta | ||
Betydning og bruk
det å flykte, søke eller ty til (noen for å finne vern eller hjelp)
Eksempel
- ni personer har søkt, tatt, funnet (sin) tilflukt i konsulatet;
- ta (sin) tilflukt til å prate om været, til brennevin