Bokmålsordboka
blind
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| blind | blindt | blinde | blinde |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| blindere | blindest | blindeste |
Opphav
norrønt blindrBetydning og bruk
- som er helt eller delvis uten synsevne
Eksempel
- være født blind;
- være blind på ett øye
- i overført betydning: som mangler forståelse (for);
Eksempel
- kjærlighet gjør blind;
- blind tro;
- blindt hat;
- blind vold
- brukt som adverb
- hun kastet seg blindt inn i striden
- skjult, usynlig
Eksempel
- blinde skjær
Faste uttrykk
- blind alarmfalsk alarm
- blind flekk
- sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
- i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
- blind høne finner også kornen person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
- ende blindtikke føre videre; ikke føre fram
- stirre seg blind på være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte