Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
158 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

toppvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i matematikk, mest i flertall: motstående like store vinkler som oppstår når to rette linjer skjærer hverandre
Artikkelside

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Betydning og bruk

versform med 14 femfotete jambiske verslinjer fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)
Artikkelside

spatium

substantiv intetkjønn

Uttale

spatsium

Opphav

latin ‘avstand’

Betydning og bruk

  2. mellomrom, særlig mellom typer, ord eller linjer i trykksats;
    type til å lage slikt mellomrom med
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • være vel skåret for tungebåndet, – se skåren;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • skjære opp magen på en fisk;
    • skjære av et stykke;
    • skjære brød, korn, tømmer, glass;
    • et fint skåret ansikt – med skarpe, rene trekk
    • kastrere
      • skjære hester
    • i ed:
      • fanden skjære meg
    • refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
      • skjære seg opp i ansiktet;
      • skjære seg med en kniv, på et glasskår
  2. Eksempel
    • skjære tenner
  3. Eksempel
    • skiene skar seg ned i snøen;
    • båten skjærer seg fram i bølgene
  4. Eksempel
    • bilen skar ut av veien;
    • skjære i vei
  5. gå, strekke seg
    Eksempel
    • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  6. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  7. lyde skarpt, gjennomtrengende
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • skjære i å gråte – sette i;
      • en skjærende stemme
    • virke skarp, blendende
      • lyset skar i øynene
    • gjøre vondt
      • skjære en i hjertet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skjærende kontrast – grell
    • som adverb i presens partisipp:
      • spille skjærende falskt
  8. refleksivt: briste, sprekke
    Eksempel
    • stemmen skar seg;
    • melka skar seg
  9. ha et skjær av
    Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
  • skjære klar
    gå fri, unngå
  • skjære ned på
    redusere (utgiftene)
  • skjære seg
    slå feil, gå i stå
    • motoren skar seg
  • skjære til
    forme
Artikkelside

skjæringspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

punkt der to linjer skjærer hverandre
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fast – feste;
      • sette noe i avisen – rykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette seg – sige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fast – målbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deig – lage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette opp – gjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et hus – reise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noe – utsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra
Artikkelside

sentralbord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

telefonanlegg der flere linjer møtes og kan settes i forbindelse med hverandre
Artikkelside

sats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk av setzen ‘sette’

Betydning og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Eksempel
    • satsen på en fyrstikk;
    • tennsats
  2. i typografi: linjer eller sider stilt sammen av typer til en tekst som skal trykkes
  3. ved brennevinsbrenning: råstoffer som er blandet sammen til gjæring
    Eksempel
    • satsen er utgått – har gjæret ferdig
  4. ved hopping: fjæring og fraspark som innledning til et hopp
    Eksempel
    • ta sats;
    • treffe, bomme i satsen
  5. fastsatt pris, takst, tariff
    Eksempel
    • nye satser for de statsansatte
  6. avdeling av musikkverk
    Eksempel
    • symfonien hadde fire satser
    • måte å skrive musikk på
      • homofon sats;
      • polyfon sats
  7. setning som uttrykker en allmenn sannhet eller påstand
    Eksempel
    • en matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    være ferdigsatt (for trykking)
Artikkelside

sammenløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted, punkt der linjer eller lignende møtes
Eksempel
  • sammenløp av linjer, to elver
Artikkelside

romfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur av linjer og punkter som ikke ligger i samme plan
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

skjeringspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

punkt der to linjer skjer kvarandre
Artikkelside

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gata – seie opp frå husrom;
    • setje på porten – gje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
    • fø
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisa – få prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på ende – snu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn på – gjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetene – på omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øl – lage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp mot – gjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje seg – sige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte
Artikkelside

sektor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl òg utt -toˊrar

Opphav

frå latin av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av eit plan som er avgrensa av ei bogen linje og to rette linjer som går frå same punktet og til endepunkta på den bogne linja;
    del av eit romfang som er avgrensa av ei bogen flate og ei kjegleflate som går til omkrinsen av den bogne flata
  2. lysfelt i fyrlyssignal
    Døme
    • grøn sektor
  3. Døme
    • Berlin er delt i sektorar;
    • sektorane i Antarktis
  4. felt for ei verksemd
    Døme
    • helsesektor;
    • den offentlege og den private sektoren
Artikkelside

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Døme
    • tennsats;
    • satsen på ei fyrstikke
  2. i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ei tekst som skal prentast
  3. i brennevinsbrenning: råstoff som er blanda saman til gjæring
    Døme
    • satsen er utgått
  4. i hopping: samla tilhopp som innleiing til det eigenlege hoppet
    Døme
    • ta sats og hoppe;
    • bomme, treffe i satsen
  5. fastsett pris, takst, tariff
    Døme
    • prosentsats;
    • nye satsar for dei statstilsette
  6. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  7. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    vere klar til prenting
Artikkelside

romfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som ikkje ligg i same planet
Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sitje roleg;
    • sjøen var roleg
  2. Døme
    • ein roleg stad;
    • ha ei roleg tid
  3. Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ta meldinga heilt roleg;
    • tale roleg og høfleg;
    • ein roleg og stø kar
  5. Døme
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar;
    • elva rann roleg forbi
Artikkelside

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller søle;
    reinvaska
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • rein, frisk luft;
    • reint vatn;
    • rein for – fri for;
    • gjere reint (i eit rom, eit hus) – feie, vaske osv.;
    • gjere reint bord – sjå bord (2, 1)
    • fri for hindringar og liknande
      • reint farvatn
  2. Døme
    • ha reint samvit
  3. ublanda, utan tilsetningar, skir
    Døme
    • reint gull;
    • reine fargar;
    • snakke, syngje reint
    • klar (1, markert, tydeleg
      • reine linjer;
      • det var reine ord for pengane;
      • rein idealisme;
      • kva i reine verda – kva i all verda
  4. Døme
    • det var reine elendet
    • berre (4
      • han er reine barnet
    • som adverb: heilt
      • det gjekk reint ille

Faste uttrykk

  • få på det reine
    få klarlagt (noko)
  • på det reine med
    klar over
Artikkelside

parallell 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av II parallell

Tyding og bruk

  1. i matematikk: kvar av to parallelle linjer; sjå parallell (2, 1)
  2. motstykke, tilsvarande tilhøve
    Døme
    • finne parallellar i andre land
  3. Døme
    • skulen har tre parallellar – tre klasser på kvart årssteg
Artikkelside

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved sida av einannan’

Tyding og bruk

  1. i matematikk, om to eller fleire beine linjer: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
    Døme
    • parallelle sider
  2. Døme
    • lese- og skriveopplæring går parallelt;
    • ei parallell utvikling
Artikkelside

firlinja, firelina, firelinja, firlina

adjektiv

Tyding og bruk

som er på fire linjer
Døme
  • ei firelina strofe
Artikkelside
Side 7 av 8