Bokmålsordboka
plassere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å plassere | plasserer | plasserte | har plassert | plasser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
plassert + substantiv | plassert + substantiv | den/det plasserte + substantiv | plasserte + substantiv | plasserende |
Opphav
av fransk place ‘sted’Betydning og bruk
- sette eller legge noe på et sted;gi noe eller noen en plass;anbringe
Eksempel
- plassere vasen på bordet;
- jeg plasserte meg i sofaen;
- hvor skal de plassere skylden?
- gi eller få en plass i en rekkefølge
Eksempel
- han plasserte seg som nummer to i konkurransen
- kjenne igjen;identifisere
Eksempel
- jeg kunne ikke plassere henne i farten
Eksempel
- plassere penger i eiendom