Bokmålsordboka
sonett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sonett | sonetten | sonetter | sonettene |
Opphav
fra italiensk diminutiv av suono ‘klang, dikt’Betydning og bruk
versform med 14 femfotete jambiske verslinjer fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)