Nynorskordboka
reise 2
reisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reisaå reise | reiser | reiste | har reist | reis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reist + substantiv | reist + substantiv | den/det reiste + substantiv | reiste + substantiv | reisande |
Opphav
norrønt reisa; kausativ til III riseTyding og bruk
- setje i oppreist stilling, rette opp;setje opp
Døme
- reise (opp) ein stige;
- reise eit hus, eit telt
- refleksivt:
- reise seg for nokon;
- reise kjerringa – sjå kjerring (4)
- refleksivt: stige, lyfte (seg)
Døme
- fjella reiser seg i vêret
- stille (på beina)
Døme
- reise ein hær
- skaffe til vegar
- reise pengar
- lage i stand, setje i gang
Døme
- reise debatt;
- reise eit spørsmål – stille
- reise seg til motstand – gjere motstand
Faste uttrykk
- reise bustbli sinna, protestere
- reise sak motleggje sak mot, saksøkje
- reise seg opprette seg opp, stå opp
- reise segrette seg opp, stå opp