Nynorskordboka
vekke 4, vekkje 3
vekka, vekkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vekkaå vekke | vekker | vekte | har vekt | vekk! |
| å vekkjaå vekkje | vekkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vekt + substantiv | vekt + substantiv | den/det vekte + substantiv | vekte + substantiv | vekkande |
| vekkjande | ||||
Opphav
norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2Tyding og bruk
- få til å vakne
Døme
- vekk meg tidleg;
- vekke opp heile huset;
- vekke nokon opp att frå dei døde
- i overført tyding: få til å tenkje seg om;friske, kveikje opp
Døme
- vekke folk til ettertanke;
- vekke ungdomen for målsaka;
- vekke til live gamle skikkar
- vere årsak til, skape
Døme
- vekke interesse, oppsikt, strid
- få til å renne
Døme
- vekke blod – rispe, skjere seg til blods