Nynorskordboka
montere
montera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å monteraå montere | monterer | monterte | har montert | monter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| montert + substantiv | montert + substantiv | den/det monterte + substantiv | monterte + substantiv | monterande |
Opphav
gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘førebu, ruste ut (til hest)'; opphavleg ‘klatre til topps, stige til vêrs’, av latin mons ‘fjell’Tyding og bruk
setje saman (til bruk), setje på plass, feste
Døme
- montere bilar;
- montere dei ulike delane til eit klesplagg;
- nye dekk blir monterte gratis