Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
965 treff

Bokmålsordboka 445 oppslagsord

preklusivt proklama

Betydning og bruk

offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist;
Artikkelside

preklusiv

adjektiv

Opphav

av prekludere

Faste uttrykk

  • preklusivt proklama
    offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist
Artikkelside

politistasjonssjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig tjenesteperson som har polititjeneste og visse administrative oppgaver i et politistasjonsdistrikt;
jamfør lensmann (2)
Artikkelside

oker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av gresk okhros ‘blekgul’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på visse jordmineraler med gul, brun eller rød farge
  2. skittengult fargestoff av oker (1);
    Eksempel
    • huset er malt i oker
Artikkelside

offisinell

adjektiv

Betydning og bruk

om legemiddel: som fyller visse krav for godkjenning;
opptatt i farmakope
Artikkelside

odelsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Betydning og bruk

  1. rett som medlemmer av en slekt etter visse regler har til å eie eller løse inn en jordbrukseiendom som har vært i slektas eie i minst tjue år
    Eksempel
    • det er hun som har odelsretten på gården
  2. del av rettssystemet som gjelder odel
Artikkelside

oksalsyre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet fra latin; av gresk oxys ‘sur’

Betydning og bruk

betegnelse for den enkleste karboksylsyren;
syre som fins i visse planter, for eksempel rabarbra og gauksyre
Artikkelside

pip 2

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt for å gjengi lyd fra visse dyr, særlig fugler
Eksempel
  • pip, pip! sa kyllingen
Artikkelside

høns

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǿns; beslektet med høne

Betydning og bruk

  1. fjærkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøttproduksjon;
    Gallus domesticus
    Eksempel
    • drive med høns;
    • slippe ut hønsene
  2. i navn på visse andre hønsefugler

Faste uttrykk

  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig
Artikkelside

palmevin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

alkoholholdig drikk av gjæret saft fra stammen av visse palmearter
Artikkelside

Nynorskordboka 520 oppslagsord

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad
Artikkelside

ostevoks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voks (1) (til å ha) utanpå visse ostar til vern mot til dømes uttørking eller mugg
Artikkelside

ostemasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kasein og visse andre emne som skil seg ut frå mysa i mjølka etter at ein har blanda mjølka med løype (3 eller syre
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

orm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ormr; samanheng med latin vermis

Tyding og bruk

  1. langstrekt, skjelkledd krypdyr;
    Døme
    • vi gjekk oss på orm i skogen;
    • vri seg som ein orm
  2. slangeliknande krypdyr av underordenen øgler
  3. langstrekt virvellaust dyr
  4. larve av visse insekt
  5. datavirus i form av program som kopierer seg sjølv og veks ukontrollert;
Artikkelside

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet
Artikkelside

PO-løp, PO-laup

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norsk pålitelegheit og orientering

Tyding og bruk

før: billøp der ein med visse avvik følgjer reglementet for bilorienteringsløp
Artikkelside

presupposisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: indirekte opplysning, føresetnad som er knytt til bruken av visse ord
Døme
  • 'Olav har røykt' er ein presupposisjon for setninga 'Olav har slutta å røykje'
Artikkelside

oksalsyre

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet frå latin; av gresk oxys ‘sur’

Tyding og bruk

nemning for den enklaste karboksylsyra;
syre som finst i visse planter, til dømes rabarbra og gaukesyre
Artikkelside

oker

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av gresk okhros ‘bleikgul’

Tyding og bruk

  1. samnemning for visse jordmineral med gul, brun eller raud farge
  2. skitengult fargestoff av oker (1);
    Døme
    • huset er måla i oker
Artikkelside
Side 4 av 52