Bokmålsordboka
odel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en odel | odelen | odler | odlene |
Opphav
norrønt óðal; beslektet med adelBetydning og bruk
Eksempel
- ta igjen en gård på odel
- eiendom som det er odelsrett til
Faste uttrykk
- få til odel og eiefå som eiendom
- sikre seg vandrepokalen til odel og eie