Bokmålsordboka
adel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en adel | adelen | adler | adlene |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘(høybåren) ætt’; beslektet med norrønt aðal ‘egenskap’ og odelBetydning og bruk
- særlig om eldre eller utenlandske forhold: (personer fra) øverste samfunnsklasse med arvelige særretter
Eksempel
- kongen og adelen;
- den franske adelen;
- være av gammel adel
- i overført betydning: gjev, opphøyd egenskap eller karakter;
Eksempel
- sinnets adel