Bokmålsordboka
høns
substantiv intetkjønn
flertall | |
---|---|
ubestemt form | bestemt form |
høns | hønsahønsene |
Opphav
norrønt hǿns; beslektet med høneBetydning og bruk
- i navn på visse andre hønsefugler
- for eksempel
- bantamhøns
- dverghøns
- perlehøns
Faste uttrykk
- en fjær som blir til fem hønsnoe lite som blir overdrevet umåtelig