Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

oker

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en okerokerenokereokerne
okreokrerokrene

Opphav

fra tysk; av gresk okhros ‘blekgul’

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse på visse jordmineraler med gul, brun eller rød farge
  2. skittengult fargestoff av oker (1);
    Eksempel
    • huset er malt i oker