Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
153 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

varte

verb

Opphav

fra tysk ‘passe, stelle’; beslektet med var (3

Betydning og bruk

servere; stå til tjeneste (for), i uttrykk som
Eksempel
  • varte opp;
  • varte opp ved bordet;
  • varte opp gjestene;
  • kreve å bli vartet opp sent og tidlig;
  • varte opp med kaffe og kaker;
  • laget vartet opp med glimrende spill
Artikkelside

vanstelle

verb

Betydning og bruk

stelle, passe dårlig;
holde dårlig i hevd;
innrette dårlig
Eksempel
  • vanstelle dyra
Artikkelside

vanskjøtte

verb

Betydning og bruk

passe, stelle dårlig;
Eksempel
  • vanskjøtte gården
Artikkelside

trimme

verb

Opphav

engelsk trim ‘klippe, stelle’

Betydning og bruk

  1. justere for å få maksimal yteevne;
    sette i god stand;
    fordele (bal)lasten i et fartøy eller fly slik at balansen blir best mulig
    Eksempel
    • trimme en motor – justere den slik at den gir flere hestekrefter;
    • trimme seilene – stramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig;
    • trimme en hund – stusse og kjemme;
    • trimme soldatene for en oppgave – øve opp, drille
  2. mosjonere, drive lettere trening
    Eksempel
    • hun trimmer hver kveld
Artikkelside

tjone

verb

Betydning og bruk

stelle med eller for (dyr)
Artikkelside

tilstelning, tilstelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stelle

Betydning og bruk

festlig sammenkomst, arrangement
Eksempel
  • arrangere en tilstelning for eldre
Artikkelside

sysle 2

verb

Opphav

norrønt sýsla ‘fullføre’

Betydning og bruk

være opptatt, stelle, drive med
Eksempel
  • de syslet med noe i kjelleren;
  • han har syslet med så mangt
Artikkelside

stulle

verb

Opphav

sideform av i dialekter stolle ‘stavre, stabbe’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han stuller med så mangt;
  • gå og stulle for seg selv;
  • stulle og stelle
Artikkelside

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • styre et skip;
    • styre bilen utenom hullene i veien;
    • styre sine skritt;
    • styre samfunnsutviklingen;
    • styre unna vanskelighetene;
    • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Eksempel
    • styre land og rike
    • lede (2
      • styre firmaet med fast hånd;
      • styre huset for en
    • i grammatikk: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
      • ‘til’ styrer genitiv i norrønt
    • som substantiv i presens partisipp:
      • de styrende – makthaverne, de herskende
  3. Eksempel
    • styre sinnet sitt;
    • nå får du prøve å styre deg!
    • jeg kan styre min begeistring – jeg liker ikke dette
  4. holde en viss retning, stevne (2
    Eksempel
    • båten styrer utover;
    • han styrte rett mot oss

Faste uttrykk

  • styre med
    stelle, ordne med
Artikkelside

stellebord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bord til å stelle spedbarn på
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

ta vare på

Tyding og bruk

passe på, stelle;
Sjå: vare
Artikkelside

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meir – han er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som er – såleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som var – førre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet? – kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87 – forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over oss – no har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i det – har noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til? – godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er: – fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inne – er mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)
Artikkelside

hame

hama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ham

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hame seg
    pynte seg, få att den rette utsjånaden
Artikkelside

handsame

handsama

verb

Opphav

jamfør islandsk og svensk handsama, av eit adjektiv som svarer til bornholmsk hånnsammer ‘nevenyttig’

Tyding og bruk

  1. halde eller røre med hendene;
    Døme
    • skapet er så stort at vi ikkje kan handsame det
  2. greie med, stelle med;
    Døme
    • handsame ei sak;
    • handsame nokon dårleg
Artikkelside

vyrdsle 2, vørdsle 2

vyrdsla, vørdsla

verb

Opphav

samanheng med vyrde (2

Tyding og bruk

stelle (skikkeleg);
halde rein, i god orden
Døme
  • vyrdsle barna, garden, huset;
  • alt var vyrdsla og velstelt
Artikkelside

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

engdyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stelle og gjere bruk av ei eng
Artikkelside

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. reinske, få or vegen, fjerne;
    Døme
    • rydje loftet for mus, plassen for folk;
    • rydje i hagen om våren – rake lauv osv.;
    • rydje kvister av treet – hogge, skjere
    • i overført tyding:
      • rydje bort all tvil
  2. gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp);
    Døme
    • rydje låven;
    • rydje i stova, på hybelen;
    • rydje av bordet
  3. bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke;
    Døme
    • rydje veg – brøyte;
    • rydje ny jord;
    • rydje seg ein buplass

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
    sanere
  • rydje or vegen
    drepe (nokon)
  • rydje ut
    gjere ende på, tyne
Artikkelside

tutle 2

tutla

verb

Opphav

samanheng med tusse (3; eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. gå smått, tasse, subbe
    Døme
    • tusle av garde;
    • tusle seg inn att
  2. arbeide seint og puslete
    Døme
    • gå berre og tusle
  3. ikkje tenkje klart, røre, rote (seg) bort
    Døme
    • ho er gammal no, og tutlar mykje
Artikkelside

åverke 2, åvirke

åverka, åvirka

verb

Opphav

av åverke (1

Tyding og bruk

særleg: hogge og stelle til tømmer i skogen;
Døme
  • dei med bruksrett i allmenningen fekk åverke til eige bruk
Artikkelside
Side 4 av 10