Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
153 treff
Bokmålsordboka
54
oppslagsord
varte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘passe, stelle’
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
servere
; stå til tjeneste (for), i
uttrykk
som
Eksempel
varte
opp
;
varte
opp ved bordet
;
varte
opp gjestene
;
kreve å bli
vartet
opp sent og tidlig
;
varte
opp med kaffe og kaker
;
laget
vartet
opp med glimrende spill
Artikkelside
vanstelle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stelle, passe dårlig
;
holde dårlig i hevd
;
innrette dårlig
Eksempel
vanstelle
dyra
Artikkelside
vanskjøtte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
passe, stelle dårlig
;
forsømme
Eksempel
vanskjøtte
gården
Artikkelside
trimme
verb
Vis bøyning
Opphav
engelsk
trim
‘klippe, stelle’
Betydning og bruk
justere for å få maksimal yteevne
;
sette i god stand
;
fordele (bal)lasten i et fartøy
eller
fly slik at balansen blir best mulig
Eksempel
trimme
en motor
–
justere den slik at den gir flere hestekrefter
;
trimme
seilene
–
stramme
eller
slakke skjøtene slik at seilene står riktig
;
trimme
en hund
–
stusse og kjemme
;
trimme
soldatene for en oppgave
–
øve opp, drille
mosjonere, drive lettere trening
Eksempel
hun
trimmer
hver kveld
Artikkelside
tjone
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stelle med
eller
for (dyr)
Artikkelside
tilstelning
,
tilstelling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stelle
Betydning og bruk
festlig sammenkomst, arrangement
Eksempel
arrangere en
tilstelning
for eldre
Artikkelside
sysle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýsla
‘fullføre’
Betydning og bruk
være opptatt, stelle, drive med
Eksempel
de
syslet
med noe i kjelleren
;
han har
syslet
med så mangt
Artikkelside
stulle
verb
Vis bøyning
Opphav
sideform av
i dialekter
stolle
‘stavre, stabbe’
Betydning og bruk
pusle
,
stelle
Eksempel
han
stuller
med så mangt
;
gå og
stulle
for seg selv
;
stulle
og stelle
Artikkelside
styre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stýra
Betydning og bruk
føre
(
4
IV
, 5)
,
lede
(
2
II
, 3)
Eksempel
styre
et skip
;
styre
bilen utenom hullene i veien
;
styre
sine skritt
;
styre
samfunnsutviklingen
;
styre
unna vanskelighetene
;
elektronisk styrt bensininnsprøyting
herske
,
regjere
Eksempel
styre
land og rike
lede
(
2
II)
styre
firmaet med fast hånd
;
styre
huset for en
i grammatikk
: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
‘til’
styrer
genitiv i norrønt
som substantiv
i
presens partisipp
:
de
styrende
–
makthaverne, de herskende
stagge
,
beherske
Eksempel
styre
sinnet sitt
;
nå får du prøve å
styre
deg!
jeg kan
styre
min begeistring
–
jeg liker ikke dette
holde en viss retning,
stevne
(
2
II)
Eksempel
båten
styrer
utover
;
han styrte rett mot oss
Faste uttrykk
styre med
stelle, ordne med
Artikkelside
stellebord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bord til å stelle spedbarn på
Artikkelside
Nynorskordboka
99
oppslagsord
ta vare på
Tyding og bruk
passe på, stelle
;
Sjå:
vare
Artikkelside
vere
4
IV
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
(
eldre
vesa
),
er
(
eldre
es
),
verit
Tyding og bruk
sjølvstendig verb i
tyding
1–6
finnast
,
eksistere
,
leve
(
2
II)
Døme
der er ikkje meir
;
han er ikkje meir
–
han er død
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
det er det som er
–
såleis heng det i hop
;
det var ein gong ein konge
;
i veka som var
–
førre veka
;
vere til
etter Shakespeare
å vere eller ikkje vere
halde til
;
opphalde seg
;
bu
(
3
III)
Døme
ein stad å vere
;
vere i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
kvar er du i arbeidet?
–
kor langt er du komen?
sersjanten var stadig etter nr. 87
–
forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå
;
sommaren er over oss
–
no har vi sommar
;
vere saman (om noko)
;
eg er straks attende
;
vere ute ein augeblink
kvile
(
3
III)
,
liggje
,
vente
(
2
II)
Døme
det kan vere (til) så lenge
;
la nokon vere i fred
;
det er noko i det
–
har noko for seg
konjunktiv
fred vere med deg!
fare åt, stelle seg
;
henge saman
Døme
korleis er det med deg?
ein god måte å vere på
;
la så vere
;
det er som eg seier
;
vere frå seg av sinne
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
møtet er over, slutt
;
kva skal slikt vere til?
–
godt for
vilje seie
;
føre med seg
Døme
vite kva arbeid er
;
det er:
–
fork.
d.e.:
nokre andre
uttrykk
Døme
tråden var av ull
;
straumen er av, på
;
forhenget er frå
;
tida er inne
–
er mogen
;
vere ute for eit uhell
brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
Døme
vere arbeidar, barn, flygar, meister
;
vere fleire om noko
;
vere frisk, raud, heldig
;
ver så snill
;
det var god kaffi!
brukt i utbrytingssetning
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
ho er komen, vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd, sett, lagd, utteken
;
det var gjort, laga i går
Faste uttrykk
har vore
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
vere ved
vedkjenne seg (noko)
Artikkelside
hame
hama
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
ham
Tyding og bruk
pusse
(
1
I
, 1)
,
stelle
(
2
II
, 2)
, pynte
Faste uttrykk
hame seg
pynte seg, få att den rette utsjånaden
Artikkelside
handsame
handsama
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
og
svensk
handsama
, av eit
adjektiv
som svarer til bornholmsk
hånnsammer
‘nevenyttig’
Tyding og bruk
halde
eller
røre med hendene
;
handtere
(1)
Døme
skapet er så stort at vi ikkje kan handsame det
greie med, stelle med
;
behandle
(2)
Døme
handsame ei sak
;
handsame nokon dårleg
Artikkelside
vyrdsle
2
II
,
vørdsle
2
II
vyrdsla, vørdsla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vyrde
(
2
II)
Tyding og bruk
stelle (skikkeleg)
;
halde rein, i god orden
Døme
vyrdsle
barna, garden, huset
;
alt var vyrdsla og velstelt
Artikkelside
dyr
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýr
‘firbeint dyr’
Tyding og bruk
levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske)
;
til skilnad frå
plante
(
1
I
, 1)
Døme
dyr og planter
;
mange ungar ynskjer seg eit dyr
;
stelle dyra på garden
;
jaktkvoten var på 20 dyr
som etterledd i ord som
krypdyr
leddyr
pattedyr
rovdyr
skaldyr
villdyr
virveldyr
dyrisk
(2)
drift
(3)
Døme
sleppe fram dyret i seg
brukt
nedsetjande
: dyrisk menneske
Døme
han er eit dyr
skapning
Døme
naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
engdyrking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stelle og gjere bruk av ei
eng
Artikkelside
rydje
rydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ryðja
‘tømme, reinske’
Tyding og bruk
reinske, få or vegen, fjerne
;
rø
,
rydde
(1)
Døme
rydje
loftet for mus, plassen for folk
;
rydje
i hagen om våren
–
rake lauv
osv.
;
rydje
kvister av treet
–
hogge, skjere
i
overført tyding
:
rydje
bort all tvil
gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp)
;
rydde
(2)
Døme
rydje
låven
;
rydje
i stova, på hybelen
;
rydje
av bordet
bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke
;
rydde
(3)
Døme
rydje
veg
–
brøyte
;
rydje
ny jord
;
rydje
seg ein buplass
Faste uttrykk
rydje opp i
setje ein stoppar for (misbruk
eller liknande
)
;
sanere
rydje or vegen
drepe (nokon)
rydje ut
gjere ende på, tyne
Artikkelside
tutle
2
II
tutla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusse
(
3
III)
;
eigenleg
lydord
Tyding og bruk
gå smått, tasse, subbe
Døme
tusle
av garde
;
tusle
seg inn att
pusle
(
1
I)
,
stelle
(
2
II)
;
arbeide seint og puslete
Døme
gå berre og
tusle
ikkje tenkje klart, røre, rote (seg) bort
Døme
ho er gammal no, og tutlar mykje
Artikkelside
åverke
2
II
,
åvirke
åverka, åvirka
verb
Vis bøying
Opphav
av
åverke
(
1
I)
Tyding og bruk
tilverke
;
særleg
: hogge og stelle til tømmer i skogen
;
avverke
Døme
dei med bruksrett i allmenningen fekk åverke til eige bruk
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100