Nynorskordboka
tutle 2
tutla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tutlaå tutle | tutlar | tutla | har tutla | tutl!tutla!tutle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tutla + substantiv | tutla + substantiv | den/det tutla + substantiv | tutla + substantiv | tutlande |
Opphav
samanheng med tusse (3Tyding og bruk
- ikkje tenkje klart;røre (2, 6), rote
Døme
- ho er gammal no, og tutlar mykje
Døme
- tutle av garde;
- morfar tutlar ned til butikken;
- det er på tide å tutle seg heim att
Døme
- tutle rundt på kjøkenet