Artikkelside

Nynorskordboka

stulle

stulla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stullaå stullestullarstullahar stullastull!stulla!stulle!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stulla + substantivstulla + substantivden/det stulla + substantivstulla + substantivstullande

Opphav

sideform av stolle (2

Tyding og bruk

  1. gå seint, slenge av garde, rusle (aleine)
    Døme
    • gå og stulle for seg sjølv
  2. Døme
    • han stullar med så mangt;
    • stulle og stelle