Nynorskordboka
subbe 2
subba
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å subbaå subbe | subbar | subba | har subba | subb!subba!subbe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| subba + substantiv | subba + substantiv | den/det subba + substantiv | subba + substantiv | subbande |
Opphav
samanheng med svabbeTyding og bruk
- gå tungt og dragande
Døme
- subbe rundt i tøflar;
- soldatane gjekk og subba i søle under heile utmarsjen
- brukt som adjektiv:
- subbande gonge
- feie, sope
Døme
- subbe til seg noko;
- subbe saman noko i ein fart;
- subbe i hop terningane;
- subbe ned det som stod på bordet
- om klesplagg: røre ved bakken eller golvet
Døme
- kjolen subba i bakken