Artikkelside

Bokmålsordboka

beherske

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å beherskebeherskerbeherskahar beherskabehersk!
beherskethar behersket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
beherska + substantivbeherska + substantivden/det beherska + substantivbeherska + substantivbeherskende
behersket + substantivbehersket + substantivden/det beherskede + substantivbeherskede + substantiv
den/det beherskete + substantivbeherskete + substantiv

Uttale

behærˊske

Opphav

av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Betydning og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Eksempel
    • beherske situasjonen;
    • beherske noe til fullkommenhet;
    • hun behersker engelsk, tysk og norsk;
    • sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Eksempel
    • fienden behersket store landområder;
    • beherske markedet

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende;
    legge bånd på seg;
    styre seg
    • hun fikk lyst til å rope, men behersket seg