Bokmålsordboka
vanstelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanstelle | vansteller | vanstelte | har vanstelt | vanstell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vanstelt + substantiv | vanstelt + substantiv | den/det vanstelte + substantiv | vanstelte + substantiv | vanstellende |
Betydning og bruk
stelle, passe dårlig;
holde dårlig i hevd;
innrette dårlig
Eksempel
- vanstelle dyra