Bokmålsordboka
varte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varte | varter | varta | har varta | vart! |
| vartet | har vartet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| varta + substantiv | varta + substantiv | den/det varta + substantiv | varta + substantiv | vartende |
| vartet + substantiv | vartet + substantiv | den/det vartede + substantiv | vartede + substantiv | |
| den/det vartete + substantiv | vartete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk ‘passe, stelle’Faste uttrykk
- varte opp
- servere (1)
- varte opp gjestene;
- varte opp med kaffe og kaker
- stå til tjenste for;
hjelpe, assistere- kreve å bli vartet opp sent og tidlig
- varte opp medby på;
yte- laget vartet opp med glimrende spill