Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
Nynorskordboka
29
oppslagsord
svæve
2
II
svæva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svæfa
Tyding og bruk
få til å sove
;
roe
(
2
II)
,
søve
Døme
svæve ungane
drepe
Døme
svæve ein fisk
–
slå ein fisk i hovudet
Artikkelside
stette
2
II
stetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
stett
(
1
I)
Tyding og bruk
oppfylle fullt ut eit krav
eller
ynske
;
gjere nøgd, roe
Døme
stette dei krava som lova set
seie ja til, svare ja på, imøtekome, innvilge
;
samtykkje i
Døme
departementet stetta søknaden
Artikkelside
stagge
2
II
stagga
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stogge
Tyding og bruk
hindre
,
stanse
(
2
II)
,
stogge
stagge inntrengjarane
døyve
,
stille
(
4
IV)
stagge gråten
roe ned, blidgjere
stagge eit skrikande barn
Faste uttrykk
stagge seg
leggje band på seg
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
roe
2
II
roa
verb
Vis bøying
Opphav
av
ro
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere roleg
;
stagge
(
2
II)
,
trøyste
(
2
II)
Døme
roe nokon ned
refleksivt
: bli roleg, slå seg til ro
Døme
roe seg for natta
Artikkelside
frede
freda
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
friða
;
av
fred
Tyding og bruk
verne dyr ved forbod mot fangst
Døme
frede ei truga dyreart med å forby fangst
;
rypa er freda
ved lov verne område, ting, hus og minnesmerke mot utrydding, skipling, utbygging
eller liknande
Døme
planta er freda
;
naturområdet er freda
;
bygningen er freda
;
minnesmerket er freda
semje, mekle mellom
;
roe
(
2
II)
,
dempe
(2)
Døme
vi fekk freda slåstkjempene ned att
verne
,
hegne
(2)
Døme
frede om sine
Faste uttrykk
frede seg
roe seg
;
semjast
Artikkelside
eskalere
eskalera
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
escalate
;
samanheng
med
skala
Tyding og bruk
auke i omfang og intensitet
Døme
ein lokal konflikt som eskalerte til full krig
;
dei prøver å roe situasjonen før han eskalerer
trappe opp
Døme
ho ynskjer ikkje å eskalere konflikten
Artikkelside
døyve
døyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deyfa
‘gjere dauv’
Tyding og bruk
gjere svakare, mildare eller mindre
;
svekkje
,
dempe
(1)
,
lindre
Døme
døyve gråten
;
døyve tørsten
;
døyve samvitet
;
døyve lukta frå grisehuset
;
få morfin for å døyve smertene
;
dei døyvde flammene med hageslangen
brukt som adjektiv
høyre ein døyvd smell
;
døyvande larm
;
døyvande brennevin
gjere ukvass
Døme
døyve egga
setje til veggs
;
tukte
;
roe ned
Døme
ingen greidde å
døyve
henne
mjuke opp og reie til (garn) i damp
eller
varmt vatn
Faste uttrykk
døyve ned
dempe
døyve ned larmen
Artikkelside
dempe
dempa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
opphavleg
‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'
;
samanheng
med
damp
Tyding og bruk
gjere svakare, mildare eller mindre
;
døyve
(1)
,
svekkje
,
roe
(
2
II)
Døme
dempe lyden
;
dempe veksten i arbeidsløysa
brukt som adjektiv
det var dempa musikk i bakgrunnen
gradvis få til å stoppe
Døme
dempe ballen
;
pendelsvingingane blir dempa
brukt som adjektiv
dempa svingingar
Faste uttrykk
dempe seg
vere mindre høgmælt
;
roe seg
demp deg!
læraren bad dei dempe seg
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100