Nynorskordboka
frede
freda
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fredaå frede | fredar | freda | har freda | fred!freda!frede! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| freda + substantiv | freda + substantiv | den/det freda + substantiv | freda + substantiv | fredande |
Opphav
norrønt friða; av fredTyding og bruk
- verne dyr ved forbod mot fangst
Døme
- frede ei truga dyreart med å forby fangst;
- rypa er freda
- ved lov verne område, ting, hus og minnesmerke mot utrydding, skipling, utbygging eller liknande
Døme
- planta er freda;
- naturområdet er freda;
- bygningen er freda;
- minnesmerket er freda
Faste uttrykk
- frede segroe seg;
semjast