Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

ugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ugg (2

Betydning og bruk

  1. strittende bust på dyr
  2. smådyr i vann

tannløs, tannlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler tenner
    Eksempel
    • en tannløs kall
  2. som er uten brodd, harmløs, tam
    Eksempel
    • et tannløst innlegg i debatten

stegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steggi; trolig beslektet med stikke (1 egentlig ‘dyr med spiss, brodd’, dvs. kjønnslem

Betydning og bruk

hannfugl av visse fugler, særlig rype (1)

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte

Betydning og bruk

  1. ytterste ende, snipp
    Eksempel
    • svepesnert
    • skimt
      • så vidt se snerten av en
  2. Eksempel
    • få en snert av pisken
  3. Eksempel
    • et slag med snert i
    • brodd
      • et innlegg med snert i

groe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gróði

Betydning og bruk

  1. spire, brodd, særlig på korn og poteter
    Eksempel
    • plukke groene av potetene
  2. kim, embryo i frøet
  3. Eksempel
    • om våren er det mye groe i sjøen

agg

substantiv intetkjønn

Opphav

sammenheng med nynorsk agge ‘liten spiss, tagg, brodd’ og agge ‘uroe, være urolig, engstelig’

Betydning og bruk

  1. uro i sinnet;
    Eksempel
    • kjenne et agg i seg
  2. (skjult) motvilje, nag
    Eksempel
    • hun hadde et agg til meg

Nynorskordboka 22 oppslagsord

giftbrodd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

giftførande brodd hos visse insekt

ugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med egg (1

Tyding og bruk

  1. ugge (1 på fisk
  2. ryggbust, nakkehår
    Døme
    • setje, gjere ugg el. setje opp, reise uggenreise bust, setje seg imot
  3. smådyr, insekt, sprett (1, 3) i vatn

tannlaus

adjektiv

Opphav

norrønt tannlauss

Tyding og bruk

  1. som vantar tenner
    Døme
    • ein tannlaus kall
  2. i overført tyding: som er utan brodd;
    Døme
    • ei tannlaus tale

stegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steggi, truleg samanheng med stinge; eigenleg ‘dyr med brodd’, det vil seie kjønnslem

Tyding og bruk

hannfugl av visse fuglar, særleg rype

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • knivspiss;
    • nålespiss;
    • pilspiss;
    • ei nål endar i ein spiss
    • fremste delen av noko
      • gå i spissen av 17. mai-toget
    • leiar, toppfigur
      • spissane i fagrørsla
  2. spelar i fremste lagdelen i fotball og liknande;
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg to el. tre spissar
  3. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • setje ein spiss på
    gjere ekstra godt, auke verknaden av (noko)
  • stå i spissen for
    vere leiar for

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. som har brodd, odd, spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • ein spiss nase;
    • ein spiss vinkelein vinkel under 90°
    • som har skarpe, markerte drag
      • eit spist andlet
  2. Døme
    • eit spist svar;
    • smile spist

spire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spíra ‘stilk, tynt tre’

Tyding og bruk

  1. det som veks opp når noko spirer;
    Døme
    • grasspire;
    • kornspire;
    • dei første spirene om våren
  2. byrjing (til vekst, utvikling)
    Døme
    • ei spire til nytt liv;
    • ei spire til større innsats
    • pode (1
      • ei håpefull spire
    • person som står ved byrjinga av gjerninga si
      • forbrytarspire
  3. gran eller furu som kan nyttast til mast eller del av ein rigg;
    grovt rundtømmer av gran
  4. lang, grann stamme av eit ungt tre

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte (1

Tyding og bruk

  1. ytste ende;
    Døme
    • svepesnert
    • skimt
      • så vidt sjå snerten av ein
  2. Døme
    • få ein snert av pisken
  3. Døme
    • eit slag med snert i
    • brodd
      • eit innlegg med snert

snerpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg av snarp (2

Tyding og bruk

  1. stiv (lang) brodd øvst på agnene hos planter i grasfamilien
    Døme
    • bygg har lange snerper
  2. snerpete kvinne

sentrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kentron ‘brodd, midtpunkt, spiss’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sentrum i ein sirkel
    • i overført tyding:
      • stille i sentrumleggje særleg vekt på
    • politiske parti med mellomstandpunkt
      • sentrum i norsk politikk
  2. Døme
    • sentrum i ei bygd
    • dei midtre kvartala i ein by
      • Oslo sentrum
  3. viktig stad, hovudsete for ein aktivitet, ei verksemd;
    Døme
    • uvêrssentrum;
    • Rogaland er eit sentrum for oljeverksemda