Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
ugg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
ugg
(
2
II)
Betydning og bruk
brodd
,
tagg
(
1
I)
strittende bust på dyr
smådyr i vann
Artikkelside
tannløs
,
tannlaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som mangler tenner
Eksempel
en
tannløs
kall
som er uten brodd, harmløs, tam
Eksempel
et
tannløst
innlegg i debatten
Artikkelside
stegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steggi
;
trolig
beslektet
med
stikke
(
1
I)
egentlig
‘dyr med spiss, brodd’,
dvs.
kjønnslem
Betydning og bruk
hannfugl av visse fugler, særlig
rype
(1)
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
snerte
Betydning og bruk
ytterste ende, snipp
Eksempel
svepe
snert
skimt
så vidt se
snerten
av en
slag
(
1
I)
,
rapp
(
5
V)
Eksempel
få en
snert
av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
noen satiriske
snert
kraft
(
1
I)
,
klem
Eksempel
et slag med
snert
i
brodd
et innlegg med
snert
i
Artikkelside
groe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gróði
Betydning og bruk
spire, brodd, særlig på korn og poteter
Eksempel
plukke
groene
av potetene
kim, embryo i frøet
plankton
Eksempel
om våren er det mye
groe
i sjøen
Artikkelside
agg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
sammenheng med
nynorsk
agge
‘liten spiss, tagg, brodd’ og
agge
‘uroe, være urolig, engstelig’
Betydning og bruk
uro i sinnet
;
ank
(2)
Eksempel
kjenne et agg i seg
(skjult)
motvilje
,
nag
Eksempel
hun hadde et agg til meg
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
giftbrodd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
giftførande brodd hos visse insekt
Artikkelside
ugg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
egg
(
1
I)
Tyding og bruk
torn
,
brodd
,
pigg
(
1
I)
ugge
(
1
I)
på fisk
ryggbust, nakkehår
Døme
setje, gjere ugg
el.
setje opp, reise uggen
–
reise bust, setje seg imot
smådyr, insekt,
sprett
(
1
I
, 3)
i vatn
Artikkelside
tannlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tannlauss
Tyding og bruk
som vantar tenner
Døme
ein tannlaus kall
i
overført tyding
: som er utan brodd
;
harmlaus
,
tam
(3)
Døme
ei tannlaus tale
Artikkelside
stegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steggi
, truleg
samanheng
med
stinge
;
eigenleg
‘dyr med brodd’,
det vil seie
kjønnslem
Tyding og bruk
hannfugl av visse fuglar, særleg rype
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
kvass, skarp ende
;
brodd
,
odd
,
topp
(
2
II)
Døme
knivspiss
;
nålespiss
;
pilspiss
;
ei nål endar i ein spiss
fremste delen av noko
gå i spissen av 17. mai-toget
leiar
, toppfigur
spissane i fagrørsla
spelar i fremste lagdelen i fotball
og liknande
;
frontspelar
Døme
spele spiss
;
eit lag har til vanleg to el. tre spissar
skjerpande smakstilsetjing
Døme
setje ein spiss på sausen med litt raudvin
Faste uttrykk
setje ein spiss på
gjere ekstra godt, auke verknaden av (noko)
stå i spissen for
vere leiar for
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
som har brodd, odd,
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II)
Døme
ein spiss blyant
;
ein spiss nase
;
ein spiss vinkel
–
ein vinkel under 90°
som har skarpe, markerte drag
eit spist andlet
hånleg
,
spotsk
,
spydig
Døme
eit spist svar
;
smile spist
Artikkelside
spire
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spíra
‘stilk, tynt tre’
Tyding og bruk
det som veks opp når noko spirer
;
brodd
,
groe
Døme
grasspire
;
kornspire
;
dei første spirene om våren
byrjing (til vekst, utvikling)
Døme
ei spire til nytt liv
;
ei spire til større innsats
pode
(
1
I)
ei håpefull spire
person som står ved byrjinga av gjerninga si
forbrytarspire
gran
eller
furu som kan nyttast til mast
eller
del av ein rigg
;
grovt rundtømmer av gran
lang, grann stamme av eit ungt tre
berebjelke
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste ende
;
snipp
(
1
I)
,
tipp
(
1
I)
Døme
svepesnert
skimt
så vidt sjå snerten av ein
slag
(
1
I)
,
smekk
(
1
I
, 1)
Døme
få ein snert av pisken
finte
(
1
I)
,
hipp
(
1
I)
,
stikk
(
1
I)
eit kåseri med satiriske snertar
klem
,
kraft
(
1
I)
Døme
eit slag med snert i
brodd
eit innlegg med snert
Artikkelside
snerpe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
snarp
(
2
II)
Tyding og bruk
stiv (lang) brodd øvst på agnene hos planter i grasfamilien
Døme
bygg har lange snerper
snerpete kvinne
Artikkelside
sentrum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
kentron
‘brodd, midtpunkt, spiss’
Tyding og bruk
midtpunkt
Døme
sentrum i ein sirkel
i
overført tyding
:
stille i sentrum
–
leggje særleg vekt på
politiske parti med mellomstandpunkt
sentrum i norsk politikk
midtstad
;
knutepunkt
Døme
sentrum i ei bygd
dei midtre kvartala i ein by
Oslo sentrum
viktig stad, hovudsete for ein aktivitet, ei verksemd
;
jamfør
senter
(
2
II
, 2)
Døme
uvêrssentrum
;
Rogaland er eit sentrum for oljeverksemda
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100